Men for innledningsvis å oppsummere, er det strengt tatt ingen som har grunn til å være spesielt stolt over det som rettmessig har blitt karakterisert som en skandale. Vi har hatt en styringsgruppe uten oversikt og kontroll. Politikerne har enten blitt forledet, eller fulgt altfor dårlig med i timen.Sannsynligvis er en kombinasjon av disse faktorene det nærmeste vi kommer sannheten. Så har vi Statens vegvesen, med regiondirektør Torbjørn Naimak i spissen, som har skrevet ut sjekker som det i ettertid har vist seg ikke å være dekning for. I stor fart stakk nemlig Naimak av fra et løfte som «koster» veipakken 100 millioner kroner.

I de siste dager er også Per-Willy Amundsen beskyldt for å ha motarbeidet veipakken. Hans uttalelser om at «veipakken er en ulykke for Harstad», og hans generelle holdningsendring i saken, er i alle fall ikke egnet til å tilbakevise påstanden han selv omtaler som en konspirasjonsteori.

Veien videre går som nevnt i tre retninger. 1. Bygge for de pengene man allerede har, og deretter si stopp. 2. 750-millionersalternativet som gir en redusert opprusting av veien fra Kanebogen til Margrethe Jørgensens vei, samt bortfall av flere fylkesprosjekt. 3. 900-millionersalternativet der strekningen Kanebogen - Margrete Jørgensens vei gjennomføres som opprinnelig planlagt, samt at noen flere fylkesprosjekt gjennomføres.

Alternativ 2 må avskrives med én gang. Å betale tilnærmet full pris for noe som i beste fall er halvgodt, er direkte meningsløst. Basert på dyrekjøpt erfaring er det fristende å gå inn for 0-alternativet med ordførerens forsikring om at gang- og sykkelveien fra Kanebogen til sentrum blir gjennomført med de pengene som ennå er igjen. Samtidig er det, for å si det mildt, ikke spesielt tilfredsstillende å skulle betale 648 kroner i måneden i 15 år for noe som ikke er i nærheten av det vi ble forespeilet.

Styringsgruppen anbefaler selvsagt alternativ tre. Dette vil i så fall innebære en avgiftsøkning på 216 kroner i måneden, og 2.600 kroner i året per bil, gitt at man når taket på 60 passeringer pr. måned. Vi har full forståelse og respekt for at dette kan oppleves som et betydelig innhogg i privatøkonomien, men mener likevel at dette er den best farbare vei. Det er verken myndigheter eller lokalpolitikere som straffes ved at man sier stopp nå. Det er innbyggerne.

Det må likevel ligge noen forutsetninger til grunn, og før beslutninger tas, må det ytterligere faktaopplysninger på bordet. Per i dag fremstår det som altfor ullent hva som ligger i «noen flere fylkesprosjekter». Oppsidene for miljø og myke trafikanter må konkretiseres og synliggjøres, og så langt det lar seg gjøre må det utstedes en garanti som sikrer at vi får det vi blir lovt - og ikke minst betaler for.