Derfor kan ikke alt være gratis

Journalistikk er ikke gratis å produsere.
leder

I sosiale medier har noen av våre lesere stilt spørsmål om hvorfor det bare er abonnenter som får tilgang til enkelte saker på Harstad Tidendes nettavis, ht.no. Spørsmålet har i realiteten to svar: Fordi vi vil gi våre abonnenter noe ekstra, og fordi mediebransjen er avhengig av å ta betalt for redaksjonelt innhold. På samme måte som snekkeren, rørleggeren og butikkeieren må ta betalt, må også mediebransjen ta penger for den varen vi gir våre lesere. Journalistikk er ikke gratis å produsere, og journalister er også avhengig av et innkomme.


Siden norske og internasjonale aviser begynte å komme med egne nettutgaver i siste halvdel av -90-tallet, har stort sett alt av redaksjonelt stoff vært gratis tilgjengelig på våre nettsider. Også i fortsettelsen vil mye være gratis, men mye, og stadig mer, vil også være forbeholdt de som er villig til å betale for innholdet. Enten i form av et abonnement, eller ved å kjøpe tilgang til enkeltutgaver. Dette er et ledd i en utvikling som er helt nødvendig, og som alle landets mediehus gjennomgår. Rett og slett for å kunne gi leserne den uavhengige journalistikken, og være en nødvendig motvekt til den sosiale medier-redigerte hverdagen.


Innføringen av det som i medieverdenen omtales som pluss-løsninger, har naturligvis sammenheng med at opplaget på papiraviser har gått dramatisk ned de siste ti årene. Dette innebærer betydelige inntektstap som ikke har blitt erstattet, i og med at stoffet er blitt lagt ut gratis på nett. Sett i lys av dette, kan man hevde at bransjen har seg selv å takke for kritikken som fra tid til annen, men stadig sjeldnere, kommer fra lesere som ikke lenger får lest alt gratis. Det er likevel en kjensgjerning at dette ikke kunne fortsette. Skal de lokale mediehusene opprettholde sin posisjon som limet i lokalsamfunnet, er vi nødt til å ta betalt. På denne måten gis vi også anledning til å gi våre abonnenter den fordelen som ligger i at artiklene publiseres fortløpende gjennom døgnet. Da snakker vi for alvor om nyheter som ferskvare. Men selvsagt vil papiravisen fremdeles ligge i postkassen neste dag, klar til å nytes sammen med kaffekosen på morgenen. Det å kunne gi våre abonnenter fri tilgang til e-avis og arkivet helt tilbake til årtusenskiftet, er også å gi en fordel, eller et pluss om du vil.


Vi har i den senere tid sett flere tilfeller av at noen av våre lesere videreformidler Pluss-saker som åpne og lesbare artikler på sosiale medier. Vi synes det er hyggelig at våre betalbare artikler oppleves som så interessante at de deles hyppig, men vi kan heller ikke unnlate å reagere på, og agere mot, det som per definisjon er en ulovlig virksomhet. Det tror vi også våre abonnenter og lesere i bunn og grunn har stor forståelse for.

leder