Av: Øivind Arvola, kommunikasjonssjef i Harstad kommune

Det er ikke unaturlig at det skaper debatt når kommunen skal bruke penger på uvante ting. Her er noen forklaringer på hvorfor vi har valgt å gå videre med prosjektet, etter at TV2 lurte på om vi kunne bidra med produksjonsstøtte hvis kompani Lauritzen blir spilt inn i Harstad.

Det skal spilles inn – hvis alt går som planlagt – 90 episoder med kompani Lauritzen fra Harstad og området rundt. For hver sesong kommer et crew på cirka 60 personer. De skal bo i Harstad i hele innspillingsperioden; la oss si i en måned i snitt hver gang. To ganger i året – i tre år. De skal i tillegg ha leiebiler, catering og andre tjenester levert hver gang. Dette betaler de for. Så ber de Harstad kommune om et bidrag på sju millioner, for å få ned disse kostnadene. Det er bare å gjøre utregningen selv – de sju millionene som Harstad skal bidra med er penger som i sin helhet blir lagt igjen i Harstad – og vel så det. For sju millioner dekker langt fra alle kostnadene.

Slike produksjonsbidrag er helt normalt i film- og tv-bransjen i dag. I 2011 var det Melodi Grand Prix som nesten havnet i Harstad. Da var prislappen 2,6 millioner kroner – for en delfinale. Harstad sa klokelig nei takk. Denne gangen er troen større på at 90 episoder fra Harstad med et svært populært TV-program kan være et bidrag på å øke synligheten.

Harstad er plassert mellom to store byer i nord – Tromsø og Bodø. Vi trenger å bli mer synlig for å bli relevant og aktuell som bosted for flere. Vi har jobbene – men vi ser at vi – i likhet med andre nummer to og tre-byer ofte sliter med å skaffe folk. Og innen noen yrker – som helse og omsorg – er det prekært. Vi ønsker også å styrke turistsatsingen. Harstad ligger midt mellom Senja, Lofoten og Vesterålen, men har ikke fått vår del av turismen. Så vi må gjøre tiltak, og ett av tiltakene vil være å bidra til at Kompani Lauritzen kommer til Harstad.

Vi tror IKKE dette er det eneste som hjelper, men i samspill med andre reiselivstiltak og markedsføring vil det øke synligheten og økt besøk til regionen, det er vi overbevist om.

Så over til finansieringen. Vi har ikke sju millioner øremerket annonsering eller TV-produksjoner liggende i en skuff. Men vi har oppsparte midler i et fond som skal brukes til videreutvikling av harstadsamfunnet. I dette fondet havner også midler fra havbruksnæringa. Det er fra disse midlene vi henter det kommunale bidraget. Det er ikke fra drift; så dette vil ikke gå utover andre tjenester eller tilbud.

Så har vi sagt at vi ønsker at næringslivet skal gå inn med minst halvparten av produksjonsstøtten, enten i form av rabatter på tjenester eller med penger. Det har vi fått gehør for. Vi har hatt møter med en rekke aktører som ser at dette kan være lønnsomt for dem og for Harstad, og ønsker å bidra.

Ifølge TV2 blir hver sesong sett av totalt 2.370.000 seere. Nå tror vi ikke at alle kommer til Harstad bare fordi de har sett byen på tv, men hvis noen flere enn i dag kommer – og kanskje blir værende, er det kanskje verdt det. Vi tror det kan i lengden bli dyrere å ikke prøve.