Skrevet av: Inga Ovrid
Leste innlegget fra A. Eliseussen forleden dag angående hva vi eldre kan forvente oss i nær fremtid. Er så enig med han, og jeg trodde at flere enn meg ville støtte opp om hans uttalelser. Er vi blitt så vant til å bli nedprioritert at vi har gitt opp?
Når de ansvarlige for helse og omsorg uttaler at alle eldre skal få forsvarlig hjelp, så kan det altså bety at vi må flytte til en annen kommune for å få den hjelpen.
De jeg har kontakt med, og som er i den aktuelle situasjonen at de trenger hjelp , er så absolutt ikke innstilt på dette. Men når det ikke lenger er forsvarlig å bo i eget hjem, hva er valget da?
Arvid Eliseussen med kraftig kritikk: – Eldrerådet er blitt supperåd
Så til eldrerådet, fra det holdet har det vært uvanlig stille etter at Østberg gikk av.
Når det i avisen nylid blitt listet opp saker de har behandlet, ja, da undrer det meg at ingen av oss har hørt om hverken sakene, behandlingen eller eventuelle vedtak og resultat. Det hadde vært greit om eldrerådet gikk ut offentlig og fortalte oss eldre hva de jobber med, og hva de måtte oppnå. Kan ikke finne uttalelser fra eldrerådet i noen saker som har berørt oss det siste året. Pensjonistforeningen har derimot kommet med både uttalelser og protester, og der har eldrerådet hengt seg på i enkelte tilfeller.
Når det er tyst fra den kanten, så kan det jo bli oppfattet som om ingenting blir gjort, og vi ser jo heller ikke noen resultater. Saker har det vært nok av, og flere vil komme når andelen eldre vokser.
Vi ønsker oss et aktivt eldreråd, noen som står opp for de som ikke lenger orker å slåss.
Attraktiv hele livet – hva innebærer det?
Skal byen fremstå attraktiv for de unge mens de gamle sendes bort?
Jeg bare spør?