Av: Marie Modal, 3.-kandidat Harstad Høyre

Et ganske uskyldig spørsmål som ofte blir stilt når du møter nye mennesker. Hva vi jobber med eller hvor vi går på jobb, er vanlig tema i sosiale sammenkomster, når vi møter foreldre til andre barn i sports- eller skolesammenheng eller deltar på ulike andre arrangementer og møter noen vi ikke har sett på lenge. Det er vondt og sårt å ikke ha noe å svare.

Vårt daglige liv utenfor hjemmet defineres i stor grad av svaret på spørsmålet om hvor vi jobber. Å kunne starte dagen med å gå til en jobb gir opplevelse av tilhørighet og mestring. Arbeid er den beste måten å bli inkludert i samfunnet på, enten du bor der du ble født og var barn, eller du er nykommer i ditt lokalsamfunn. De som har flyktet fra krig og forfølgelse trenger et inkluderende arbeidsliv for å finne mening og retning for egne liv, for å forstå språk og kultur i sitt nye hjemland. Våre ungdommer trenger at vi er tett på dem og bygger selvfølelse, stolthet og trygghet som ruster dem til å ville bidra til å få alle hjulene i samfunnet vårt til å snurre rundt. Gaming og kafébesøk er gode, viktige og velkomne avbrekk. Men det er ikke der vi henter bekreftelse på egen betydning for samfunnet rundt oss.

Mange av de som ikke har noe svar på jobbspørsmålet akkurat i dag både kan og ønsker å bidra med noe. Utfordringene som fører til mangel på arbeid, syns nesten aldri utenpå. Når heltidsjobb med høye krav til tilstedeværelse, liten fleksibilitet på oppgaver og stor avstand til nærmeste leder er eneste alternativ, mister vi mange. Altfor mange, både unge og gamle blir stående på sidelinjen uten å kunne delta og løse viktige samfunnsoppgaver. Kanskje ikke 100 prosent, kanskje ikke hver dag men så mye hver enkelt kan og vil.

Når vi kan sende folk til månen, lage selvkjørende biler og bytte hjerter i folk må vi også kunne klare å organisere arbeidslivet vårt så vi innlemmer og legger til rette for at alle kan delta. Harstad Høyre får ikke styre nasjonal arbeidslivspolitikk, men vi kan ta noen lokale grep for å gjøre det lettere å jobbe det du kan, vil og får til i vår kommune. Det handler mye om å påvirke vilje og kultur hos arbeidsgiver.

Flere arbeidsplasser kan tilpasse seg arbeidstakere med ulike funksjonsnedsettelser og dette kan også Nav lokalt bidra positivt til. Harstad kommune som største arbeidsgiver kan gå foran, tørre å ansette flere med hull i CV-en, nedsatt funksjonsevne eller tilretteleggingsbehov. Næringsliv og offentlige aktører kan samarbeide mer med frivilligheten for å gi flere som står utenfor arbeidslivet en meningsfylt hverdag. Alle de unge mellom 18 og 30 år som faller utenfor opplæring og ikke kommer i arbeid må fanges opp og gis tilbud om inkludering på offentlige eller private arbeidsplasser. Det er mange hundre ungdommer i vår kommune som ikke er i utdanning og heller ikke har noe svar på spørsmålet «Ka jobbe du med?».

Vi skal ikke slutte å stille spørsmålet, vi skal bidra til å finne svaret!