Steget fra OBOS-ligaen til Europaligaen er krevende. Fotball er verdens mest populære idrett. VM-finalen sees av over to milliarder på kloden. I siste overgangsvindu ble det omsatt spillere for 42 milliarder kroner i de største ligaene i Europa, cirka halvparten i Premier League. De største klubbene i Europa omsetter for 10 milliarder kroner i året. Bodø/Glimt var i august nære ved å kvalifisere seg til møter med de aller beste klubbene i Europa.

Det ble med de nestbeste eller lag som Arsenal og Manchester United. Det er utrolig. Veien fra OBOS-ligaen i 2017 med 44 millioner kroner i omsetning og 3 millioner kroner i underskudd til 184 millioner i omsetning og 23 millioner i resultat fire år senere har vært bratt. Det samme har endringen i motstandere fra Arendal, Elverum, Florø og TUIL i 2017 til Celtic, Roma, Arsenal og PSV tre–fire år senere.

Bak denne fremgangen ligger det mye arbeid, mye kompetanse, mye talent og litt flaks som alltid er en konsekvens av hardt arbeid.

Det jubles i nord og i sør. Beundringen er nesegrus. «Supportere» konverterer til Bodø/Glimt. Glimt-flaggene heises i nord og i sør. Men så skjer det noe internt og eksternt slik det alltid gjør ved slik fremgang i uansett bransje, og særlig i den mest patriotiske og identitetsdefinerende næring som fotball. Alle liker det ikke. Dine skritt blir fulgt med argusøyne. For media er neste gode nyhet om Bodø/Glimt helst en negativ sak. Konkurrentene og supportere av andre klubber blir drittlei all Glimt-fokuset og maler et fiendebilde tydeligere. Glimt gjør noen feil, noen svake kamper. Tida for revansj er kommet.

Glimts første store og angripelige tabbe kommer da Mourinhio fra Roma blir såret av to tap og en uavgjort kamp mot lager fra nowhere-land i Arktis. Han finter ut Kjetil Knutsen og sender keepertreneren ut som felle. Den dyktige, engasjerte og populære Knutsen kommer av alle ting i basketak med en keepertrener som har vært brukt til slike provokasjoner mange ganger før. Var ikke Knutsen ufeilbarlig likevel?

Den neste er når kaptein Ulrik Saltnes «setter kneet» i ryggen på en Viking-spiller i en kamp der Viking spilte på grensen og over det gjennom hele kampen. Var ikke Saltnes så ok som han hadde fremstått? Nei, mente ekspert Christian Gauseth (eks Mjøndalen). Glimt er blitt for arrogant.

Media griper poengene og finner også fram til objekter som kan fortelle hvor «grusom» Glimt er og hvordan dommerne har tillatt deres grusomheter. Brynhildsen er en spiller i Molde som villig vekk forteller om hvor irriterende det har vært å følge forfordelingen av Glimt og der dommerne har oversett Glimt-spillernes manglende fair play. Du gnir deg i øynene og skjerper hørselen. Har vi sett de samme kampene?

Men det er sådd en tvil i underbevisstheten. Skoleflinke og talentfulle Glimt har fått riper i laken, litt selvpåført da både Knutsen og Saltnes kunne unngått situasjonene selv om sakene kom noe ut av proporsjon i etterkant.

Glimt går fra en kamp i uka mot TUIL og Florø til to kamper i uka mot Roma og Rosenborg. Glimt går fra kampfri fra obligatoriske kamper i perioden november/april til helårsidrett med kamper hele året. Arrangørstaben går fra hjemmekamper hver 14 dag i 7 måneder av året til kamper hver uke hele året. Fra 1500 tilskuere til 8000. Borte skal ikke Glimt spille for 500 i Tromsdalen, men 50.000 i Glasgow og Roma.

Det holder ikke lenger å se potensial i en gratis spiller fra Åsane og «vrakgods» i Rosenborg. Som du får gratis. Det holder ikke lenger med noen spillere på luselønn og resten på under 1 million. Spillerne blir attraktive for klubber i en helt annen økonomisk liga. Du må selge de beste. Og når du skal erstatte og få spillere som skal ut mot Arsenal og andre toppklubber så blir det på grensen til umulig å erstatte en du solgte til Tyskland eller Italia med en innbytter fra Ranheim som du kan få gratis, selv om han kan kanskje bli noe på sikt. De spillerne du har må også opp i lønn fordi de er blitt ettertraktet av større klubber. Karusellen er i gang på et nivå de færreste, om noen, i nord har kompetanse på.

Det blir vanskelige valg. Nesten som pest eller kolera. Bli med på galoppen i tilpassede former eller håpe og tro at Glimt kan klare noen ingen har klar før; spille jevnt med de beste i Europa over tid med egne utviklede spillere ispedd billige talenter fra nord. Oppsiden økonomisk og sportslig er enorm. Nedsiden ved å satse over evne økonomisk og/eller mislykkes sportslig er også enorm. Balansen på et knivegg blir ikke mindre av alle gjedder i sivet som venter på at du trør feil. Risikoen knyttes også til betydningen av å beholde nøkkelspillere, trenerguruen, stødige folk i administrasjon og styret. Det er mindre av alle disse bærebjelkene i et lite miljø i nord enn i de store klubber og byer i Europa.

Glimt legger seg på et høyere kostnadsnivå enn tidligere, men lavere enn Rosenborg har hatt og selvsagt langt lavere enn alle lag de møter i Europaligaen. De har gått fra 44 millioner i omsetning i OBOS i 2017 til 184 millioner i 2021. De har gått fra underskudd på 3 millioner i 2017 til overskudd på 23 millioner i 2021. De har gått fra 0 i banken ved utgang 2017 til 90 millioner ved utgang 2021. De har de siste årene alltid levert nøkterne budsjett og gode regnskap. Typisk er budsjett 2022 lavere på de sentrale poster enn i regnskap 2021.

Så ble steget opp i Europaligaen og vi får en ny gamechanger i august og spørsmålet er om de makter også dette steget uten å forløfte seg. Det ligger stadig mer i potten ved fortsatt opptur og fallhøyden som bygges blir høyere og høyere. Omdømme utsettes for press når dyre kjøp og høye lønninger skal forsvares samtidig som laget taper for Molde og TIL. De har en buffer som nok tåler en sesong utenfor Europa, men ikke to.

Alternativet med å strekke hendene i været å si tvibitt vil være en fallitt for nordnorske muligheter og drømmer fremover. Derfor må vi fortsette å heie på Glimt. Både deres fotball og styring har brakt norsk fotball fremover.

Det at Glimt lykkes bør være en inspirasjon. Det å håpe de går på en «blemme» er ingen farbar vei i nord.

I dag sa Tromsøs August Mikkelsen at han vil være med TIL ut i Europa inspirert av Glimt. Er det ikke vakkert? Så det er fullt mulig å ha sin egen klubb i sitt hjerte og samtidig hylle de som lykkes andre steder.