Av: Arvid Eliseussen.

For de av oss som vokste opp i etterkrigsårene husker vel arbeiderbevegelsens gamle slagord. Nå sitter jeg her, midt i eldrebølgen, ser og konstaterer hva storsamfunnet nå leverer.

I dag ser vi hvordan det tvinger seg fram krav om å få tilrettelagt alt fra fotballhaller, turnhaller, skøytebaner, skateboardparker, sykkelparker, lekeparker og fasiliteter for badenymfer! Det er nesten som man kan spørre seg om det er tid til å bruke alt, når man samtidig skal være til stede og bruke tid på sosiale medier og å oppsøke treningssentre og så videre.

Dette er ikke lovpålagte oppgaver, men kommunen må likevel finne dekning i sine budsjetter. I tillegg bruker for eksempel landsdelens største sparebank (Samfunnsløftet) og kraft/nettselskaper av sine overskudd, og stiller opp med store ressurser på idrettsarrangementer, festivaler og konserter tiltenkt den samme målgruppen.

«Gjør din plikt, krev din rett» – har det noen gjenklang?

Det er ikke helt uten grunn det må være lov for en fra min generasjonsbrukere og stille seg undrende og spørrende hvor er vi over 60 i de kommunale budsjettene, hvor er de konkrete tilbudene og hvem taler vår sak og kan kreve vår del av samfunnskaka? Vi har gjort vår plikt, deltatt i arbeidslivet og samfunnslivet, betalt våre skatter og avgifter. Jo da, vi er nå endt opp som en post på budsjettene, benevnt som «Helse og omsorg», (eller var det «Helse og mestring?»), og blir løpende gjenstand for diskusjon i kommunestyret om overforbruk, må foreta nedtrekk, finne gode løsninger, effektivisere, ta i bruk digitale hjelpemidler, lange ventelister på plass i sykehjem og omsorgsboliger.

Nå står vi igjen foran et kommunevalg, og nye programposter fremsettes og loves.

Vil vi høre noe om å legge til rette for aktivitet og fellesskap, som beskrevet i reformen Leve hele livet?

Kan vi kreve noe – vi har jo gjort vår plikt! Vi får vente å se og lese hvilke tiltak kom ut av det. Jeg venter i spenning!

For nå lanseres en ny reform – Bo trygt hjemme, som innebærer at eldre som ønsker å bo lengst mulig i eget hjem skal kunne få bistand og hjelpemidler til det. Det gjenstår å se hva den reformen resulterer i.

For to år siden, den 12. mars 2021 kunne vi lese et helsides oppslag i Harstad Tidende med denne overskriften, fra en pressekonferanse fra de styrende partiene:

«Beroliger folket: Lover god og trygg hjelp til syke og eldre». En sterk lovnad spør du meg.

Vi over 60 får bare fortsette å synge med Wenche Myhre: «For livet skal vi sloss, så lenge det går blod i gjennom oss!».

Heldigvis – nå er rullatoren blitt min beste venn!