Harstad og bybildet har forandret seg voldsomt de siste årene. Store leilighetskompleks med høyhus på Hamnneset og Holstneset nord for sentrum, og nytt hotell, kjøpesenter og leiligheter strekker seg til værs ved Larsneset og Kaarbøområdet sør for sentrum. Hver tilgjengelig arealmeter skal utnyttes, det blir ny videregående skole, helsehus, arbeidsplasser, ja, det er gledelig å se at det investeres i byen.

Investorer ser til Harstad og vanlige folk betaler sine bompenger og ser at moderne veier, tunnel og rundkjøringer gjør bylivet bedre for hvert år. Harstad er i en god voksende fase, og mange ting gjøres rett om dagen, men med noen små grep til, vil byen bli enda mer attraktiv.

I 2008 ble jeg kontaktet av Harstad kommune og den gang kommuneplanlegger – Therese Frivåg Lund. De ønsket noen kreative skisser som skulle vise hvordan byen kunne se ut i fremtidsperspektivet 2020–2030.

Det falt meg naturlig å se på selve sentrum, torget – hjertet av byen. Hvis hjertet funker, funker byen. Jeg skisserte en bypark som skulle fungere som et naturlig bindeledd mellom Bysenteret/Rikard Kaarbøs plass og Bertheustorget. Veien fra Storgata skulle gå rett fram over torvet, slik at man kunne frigjøre mye areal ved å fjerne en snirklete vei som for alle virket dårlig planlagt i utgangspunktet. En sikker overgang/undergang var også tiltenkt «Torvgata» slik at folk kunne ferdes fritt mellom bydelene.

Kommunen syns dette var spennende, næringslivet, særlig de som jobbet med trafikk, hadde lenge ønsket å ta veien tilbake, og la den gå rett fram.

Men ideen og skissen gikk i glemmeboka. Rutebilstasjonen og eiendom, tilhørte ikke kommunen, økonomien strakk ikke til, det ble vanskelig og det var uenighet. Så gikk det noen år med kniving om veitraseen. I 2016 ble det bestemt i kommunestyresalen, at veien skulle fortsette å snirkle seg fram. Hva som var det grunnleggende argument vet jeg ikke, men det hadde vært fint å vite bakgrunnen for det?

I 2019 presenterte jeg på ny skissen, for nye øyner, og dette høstet en voldsom respons, særlig på Facebook, hvor folk engasjerte seg stort. Byarkitekt Lillian Sharma som da jobbet i kommunen, uttalte at dette var planer som hun kunne like, og kunne avsløre at den mest solrike og attraktive området av busstorget var mer eller mindre regulert inn som nytt torg. Jeg har ennå ikke sett skisser på dette.

Jeg med flere syns tiden er inne for å gjøre dette veivalget på nytt, og jeg har blitt oppfordret til å presentere nye skisser som viser hvordan byen kan bli mer attraktiv ved å la veien gå rett fram. De viser en bypark som skaper en balanse i bybildet, der den ligger myk og naturlig mellom harde høye flater som er bygget sør og nord for sentrum. Nå som tunnelen tar nesten halvparten av trafikken er det ikke lenger behov for dyre underganger/overganger. Lages traseen rett, kan det bli en paradegate, kanskje til og med en flott alè.

Det hadde gitt byen et helt annet førsteinntrykk, å komme ned til en slik oase. Typisk nordnorsk er det nok ikke. For dessverre er det lett å velge praktiske harde flater som sten og asfalt i nord, særlig om vinteren for snøbrøytingens skyld.

Men et grøntområde midt i en støvete by er nettopp det vi trenger. Og det er ikke en liten Generalhage som ligger klemt og litt i skyggen av høye forretningslokaler og parkeringshus, men et stort parkområde som strekker seg mot havet og gir byrommet et etterlengtet magadrag. På skissen min viser jeg bare et åpent område, det viser muligheten. Se for dere, eksempelvis at Torvet 3, Peppes Pizza og De 4 roser, kan tilby uteservering, bak skyvedørsglass og varmelampe fra mars til oktober. At man kan sitte ute en sommerdag og nyte en kald, uten at bilene krangler seg forbi i u-svingen og fyller glasset med asfalt og veistøv. At man kan sitte og slappe av med en softis, og se ungene dine springe barbeint i gress – midt i byen!

Med noen små grep kan dette være gjennomførbart, uten at det koster skjorta. Parken vil gi byen en ekstra dimensjon og forandre sentrum for alltid – til det bedre. Den vil være med å øke bolysten, være den naturlige møteplassen og kunne brukes ved større folkelige arrangementer.

Hvis viljen er til stede er det mange som meg som gjerne vil bidra videre i prosessen. Jeg har troen på et samarbeid mellom kommune, næringslivet og folk flest.