Regjeringen vil fjerne muligheten for næringsliv, ildsjeler, ideelle aktører og andre til å opprette frittstående yrkesfaglige videregående skoler. Det vil spesielt ramme folk og næringsliv i distriktene. De vil få mindre tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og mange elever får lenger skolevei.

Yrkesfagskolene som til nå har blitt godkjent har blitt opprettet på lokalt og regionalt initiativ, av bransjer som har store utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Disse skolene er et viktig supplement til det offentlige tilbudet av yrkesfagskoler; ikke en konkurrent.

Et eksempel er Campus Blå videregående skole utenfor Brønnøysund. Etableringen i 2018 var basert på et sterkt lokalt engasjement og med bred støtte fra den lokale havbruksnæringen. De hadde sterkt behov for kvalifisert arbeidskraft. Skolen samarbeider tett med næringslivet, har høye søkertall, høy andel jenter og ingen elevfrafall; - altså en ubetinget suksess. Elevene som har gjennomført utdanning ved skolen har enten tatt videre utdanning eller blitt lærlinger i bedrift etter fullført Vg2.

Oppdrettsnæringen bidrar til både næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene. Ved å tilby videregående yrkesrettet opplæring lokalt, bidrar skolen til å opprettholde bosetningen; og sikrer seg samtidig god og stabil arbeidskraft. Alternativet for elevene i Brønnøysund er å flytte enten 32 mil nord til Meløy eller 14 mil sør til Rørvik i Trøndelag. Oppdrettsnæringen er spredt langs hele norskekysten, så dette er et eksempel på at det heller bør åpnes for flere slike skoler enn færre.

God tilgang på kompetanse i arbeidslivet er en avgjørende forutsetning for å gjennomføre det grønne skiftet, møte utfordringer knyttet til befolkningsendringer, digitalisering og inkludering. I dag har vi et stort og økende udekket kompetansebehov. Ifølge NHOs Kompetansebarometer oppgir 2 av 3 NHO-bedrifter at de mangler kompetanse. Det er særlig andelen bedrifter med stor grad av udekket kompetansebehov som øker; - fra 8 prosent i 2020 til 14 prosent i 2021. Utformingen av kompetansepolitikken er avgjørende for om vi lykkes med å tette kompetansegapet.

Støre-regjeringens forslag kommer som følge av et politisk ønske om å begrense etableringen av flere friskoler. Begrunnelsen er at disse utfordrer den offentlige skolestrukturen. Men for NHO er det vanskelig å se at disse skolene er en utfordring for den offentlige skolestrukturen. Fakta er heller at disse skolene utfyller det offentlige videregående skoletilbudet, og ivaretar viktige behov i, og for, lokalsamfunnene. Det vil altså være svært dramatisk om regjeringen stenger døren for viktige tilbud på steder der kompetansebehov er stort, og der det verken finnes et offentlig tilbud, eller der det offentlige tilbudet ikke er tilstrekkelig til å dekke kompetansebehovene til de aktuelle næringene. Regjeringen må la ideologi og prinsipper falle til fordel for bedriftenes behov for viktig arbeidskraft!

NHO, næringslivet, ordførere fra Senterpartiet, ordfører fra Arbeiderpartiet, og ungdommens fylkesråd i Nordland har i den offentlige høringsrunden gått imot hele eller deler av forslaget. Nå håper vi at flertallet på Stortinget ser at forslaget vil være skadelig for mange lokalsamfunn i både oppdrettsnæringen og hotell- og restaurantnæringen over hele landet, og derfor vil stemme det ned.