Jeg viser til torsdagens kronikk i Harstad Tidende, med tittelen «Hva om kjøpesentrene er en god arena for ungdom å møtes på?». Kronikken opplever jeg som et svar på min kronikk med tittelen «70 prosent av ungdommen vi spurte, ønsket seg nytt fritidstilbud».

Først og fremst vil jeg understreke at jeg er enig i poenget om å se etter muligheter for å kunne jobbe forebyggende på de arenaer hvor barn og unge allerede oppholder seg, blant annet på kjøpesentrene. Det å satse på oppsøkende forebyggende arbeid er viktig og kan tilrettelegge for tidlig innsats i barn og unges liv, dette er hevet over enhver tvil.

Videre stiller jeg meg kritisk til om majoriteten av senterungdommen oppholder seg på sentrene fordi de faktisk ønsker å være der. Årsaken til min skepsis er at det ikke er utenkelig at det for de fleste handler om mangel på alternativer. Om ungdom i Harstad hadde hatt en ungdomsklubb de følte eierskap til, så tenker jeg dette ville vært et alternativ de hadde foretrukket, fremfor en benk på for eksempel Amfi Kanebogen.

Som det kommer fram i ungdata.no sin undersøkelse svarer 43 prosent av ungdommen i alderen 13–16 år at de savner et lokale hvor de kan være sosiale i Harstad. Dette er slik jeg ser det, en sterk indikator på at sentrene blir brukt som en sosial møteplass, nettopp på grunn av mangel på alternativer. Videre så er jeg klar over at ungdom uavhengig hvilken by de bor i alltid har trukket mot kjøpesentrene rundt omkring i landet. Dette har resultert i at flere byer har valgt å prioritere penger på oppsøkende arbeid ved å ansette utekontakter. Utekontakten sin primæroppgave er å drive forebyggende arbeid, men de virker også koordinerende ved at de kan opplyse ungdom om alternative arenaer og tilbud de kan benytte seg av, samt hvor de kan få hjelp om de trenger det.

Utekontakter i andre byer beskriver kjøpesentrene som en sosial og inkluderende arena for ungdom, men med negative trekk. Disse negative trekkene kommer til syne ved at kjøpesentrene ved jevne mellomrom opplever ungdom som er ruset, ungdom som stjeler og annen adferd som de voksne brukerne av sentrene opplever som negativ. Dette resulterer i tilsnakk og/eller uhyggelige blikk, noe som igjen kan bidra til at den negative adferden eskalerer. Årsaken kan ligge i at når ungdom over tid opplever å bli behandlet som avvik, kan de gjøre denne stemplingen til en del av sin identitet. Videre kan det resultere i at det går sport i den negative adferden, ved at de konkurrerer om å være tøffest, i negativ forstand.

Her i Harstad er det satset flere titalls millioner kroner på gratistilbud til barn og unge, dette i form av en fantastisk sykkelpark, flotte lekeområder og skøytebane i sentrum. Videre bygges det en ny utendørs basketbane ved Harstad stadion, det skal investeres i ny turnhall på Stangnes og nå er det bestemt at kommunen skal bruke mellom 10 og 15 millioner på en skatepark. Dette må bare applauderes! Utfordringer med alle disse flotte tiltakene er at de er selektive ved at de retter seg mot forskjellige grupper barn og unge. Det å satse på enkelte grupper fremfor hele fellesskap, bidrar til å øke de sosiale forskjellene.

Det å skjevfordele midler mellom barn og unge er direkte forskjellsbehandling. Denne forskjellsbehandlingen kan være vanskelig for ungdommen å gjøre noe med, da de kan føle at de står i en avmaktsposisjon. Effekten av dette vil jeg påstå at vi allerede ser, ved at politiet rapporterer om barn og unge som bruker rusmidler helt ned i 12-årsalderen, samt at det blir gjort hærverk på skoler og idrettsanlegg og det har foregått organisert slåssing på fritiden. Jeg tenker dette er god grunn til å involvere ungdommen og la de medvirke i planleggingen av tilbud som retter som mot dem. Blir ikke dette gjort, så er jeg redd denne manglende inkluderingen vil koste kommunen langt mer enn en inkluderende kommunal ungdomsklubb vil gjort.

Det å gi alle barn og unge et fritidstilbud gjennom en rusfri ungdomsklubb, vil utjevne sosiale forskjeller og forebygge marginalisering og uønsket adferd. I sin tur vil dette kunne generere kollektive goder i form av bedre folkehelse, mindre kriminalitet og et inkluderende fellesskap som skaper bolyst for ungdommen i fremtiden. Denne effekten tror jeg vi ikke kan få med å for eksempel ansette en utekontakt som skal jobbe forebyggende på blant annet byens kjøpesenter. Det optimale tenker jeg ville være å gjøre begge deler, ansette utekontakter og gi alle ungdommer et tilbud gjennom en ungdomsklubb.