Skrevet av: Trude Glad, konserndirektør bedriftsmarked og Ulf Tore Isaksen, banksjef bedriftsmarked SpareBank 1 Nord-Norge.

Dersom selskapet ditt kommer til å levere regnskap for 2023 der mer enn 50 prosent av selskapskapitalen er tapt og bedriften har mer enn cirka 3,5 millioner kroner i lønnskostnader, risikerer dere en kraftig ekstraregning.

I Norge må bedrifter betale opptil 14,1 prosent arbeidsgiveravgift, alt etter hvilken sone man tilhører. Sentrale områder betaler full avgift, mens mindre sentrale områder betaler mindre. Derav begrepet differensiert arbeidsgiveravgift. Bedrifter i tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark) slipper denne avgiften helt og fullt. Men dersom selskapet ditt sliter økonomisk kan du ende med å måtte betale full pakke, uavhengig av hvilken sone du tilhører.

Ja, du hørte riktig. Sliter bedriften med økonomien, straffes de altså for det, og man kan pålegges 14,1 prosent arbeidsgiveravgift. Avgiften kan dog unngås, og vi skal komme tilbake til hvordan. Men først noen ord om hvorfor det er slik. Årsaken er enkel. Differensiert arbeidsgiveravgift er etter EØS-retten ansett å være statsstøtte. Ett av vilkårene for å kunne motta slik støtte er at selskapet og konsernet ikke er i økonomiske vanskeligheter.

Når er man i økonomiske vanskeligheter?

Hovedkriteriet for om man skal anses å være i økonomiske vanskeligheter er om selskapet har akkumulert tap som overstiger 50 prosent av aksjekapitalen + overkursen som kommer frem av årsregnskapet. I tillegg anses man å være i økonomiske vanskeligheter dersom selskapet:

  • Er under konkursbehandling.

  • Er insolvent.

  • Har mottatt krisestøtte hvor lån ikke er tilbakebetalt og/eller garantien ikke er innløst.

  • Planlagt omstrukturering eller mottatt omstruktureringsstøtte ikke er gjennomført.

For større selskap kan man i løpet av de to siste årene heller ikke ha hatt gjeldsandel (gjeld/ek) på over 7,5 eller EBITDA-rentedekningsgrad på mindre enn 1.

Så er det gjort unntak for SMB-selskap som er yngre enn 3 år i at regelen som omhandler akkumulert tap sees bort fra.

Hva kan man gjøre for å unngå dette?

Ingen regel uten unntak heter det, og også i dette tilfellet er det mulig å beskytte seg mot denne ekstraavgiften. For eksempel kan man vedta kapitalforhøyelse, eller vurdere om eksisterende overkurs kan benyttes til dekning av udekket tap. Dessuten er det slik at om man avlegger et årsregnskap for 2023 hvor mer enn 50 prosent av selskapskapitalen er tapt, så kan også dette repareres i løpet av 2024. Det er balansen i sist avlagte årsregnskap som utgjør vurderingsgrunnlaget, men dersom selskapet kan legge frem en balanseoppstilling fra kvartalsregnskap eller annen mellombalanse med en nyere balansedato, så kan en slik balanseoppstilling utgjøre vurderingsgrunnlaget.

Plaster på såret

Dersom en virksomhet er i økonomiske vanskeligheter skal man altså i utgangspunktet benytte en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1 prosent. EØS-reglene åpner likevel for at disse selskapene kan motta bagatellmessig støtte i form av fribeløp. Fribeløpet er per i dag 500.000 kroner, og gjelder per selskap. Men oppsummert; er ditt selskap i faresonen for å kunne defineres som et selskap i økonomiske vanskeligheter, har dere tiden frem til årsslutt med å gjennomføre nødvendige reparasjoner. Rekker dere ikke det kan dere likevel redde dere gjennom å etablere en mellombalanse. Da vil dere kunne unngå 14,1 prosent arbeidsgiveravgift.

Og; er du i usikker på om dette vil ramme din bedrift er anbefalingen å ta kontakt med regnskapsføreren din.