Av: Frank Einar Hansen

Jeg har stor respekt for mennesker som engasjerer seg politisk. Men av og til får jeg en følelse av at engasjementet- i enkelte saker - kun blir en markering – som ikke gir noe nevneverdig resultat i form av løsning, og resultatet blir kun bruk av verdifull tid.

Stine Jensine Nordhus er en politiker – og et menneske – jeg har stor respekt for. Respekten har blitt dannet gjennom det engasjementet jeg har registrert i ulike saker – via media.

Men når det gjelder hennes forespørsel til ordføreren om varekjøp fra Israel, så følerjeg at henvendelsen lukter litt  ønske om boikott.

Vi er begge enige om de grusomheter som skjer i Midt-Østen. Her er det grove overtramp av Israel, men «Hamas-mafiaen»  har heller ikke rent mel i posen, Når geværmunningene og kanonene skal snakke blir det kun død og fortvilelse igjen.

I skrivende stund varsler media om en mulig våpenhvile. Samtidig vises det bilder av sønderknuste bygninger, ødelagte hjem, sykehus…..og tusenvis av fortvilte mennesker som lider fordi de har mistet hus, hjem og kjære familiemedlemmer.

Som bestefar så har både fortvilelsen og sinnet tatt fatt i meg, når jeg ser alle barna som lider, kuvøsebarns tøffe utfordringer. Tanken på alle barna som er blitt ofret i denne konflikten er grusomt å tenke på.

Min uenighet i forhold til Nordhus sin forespørsel til ordføreren, er at dette – etter mitt skjønn- er noe som ligger under regjeringen sitt ansvarsområde. Og en eventuell lokal boikott fra Harstad vil neppe være nøkkelen til fred  i Midtøsten. Hvem er det som skal få vite om at en liten kommune rett sør for Nordpolen, har vedtatt restriksjoner i forhold til varekjøp av israelske produkter.?

Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa en gang at «boikott skaper avstand og regjeringen mener derfor at kommunale vedtak om boikott er lite tjenlige.»

Og jeg vil tro at også nåværende utenriksminister Barth-Eide har bedre oversikt over hva som er tjenlig i forhold til nevnte konflikt.

Men hvis det lokale engasjementet er så viktig – denne gang med fokus på Israel - så lurer jeg på hvordan representanten stiller seg til boikott relatert til  konflikter og urettferdighet, som i en årrekke har herjet flere land.

Eksempelvis:

Saudi Arabia undertrykker kvinner.

Pakistan forfølger annerledes troende, og har dødstraff for konvertering bort fra islam.

Kina plasserer uigurerne i tvangsleirer og indoktrinerer dem.

Russland forfølger  journalister og opposisjonelle.

Hviterussland  med  Lukasjenko i spissen, fører en knallhard politikk mot opposisjonelle.

Myanmar sitt militærdiktatur utøver stor brutalitet mot de som kjemper for demokrati.

Afrika har  mange land som ikke har rettsikkerhet, og fengsler homofile,

….for å nevne noen land.

Har disse konfliktene gått under radaren, eller er de bare mindre alvorlige?

Jeg tror også at forespørselen til ordføreren er uheldig., for dessverre er det en økende antisemittisk holdning blant folk. Det rammer også jøder bosatt i Norge. Det kan bli en konsekvens av denne saken.

Behandlingen av palestinerne, samt bosettingspolitikken på Vestbredden  er under  en hver kritikk, og for engasjerte personer er det frustrerende å ikke se noen løsning.

Men jeg er likevel av den oppfatning at dersom ordførerens svar kan føre til forslag om boikott, så tror jeg likevel at  den har størst virkning hvis initiativet kommer fra regjeringen og utenriksdepartementet.

Det er flott med engasjement, men med alle utfordringene som møter, og vil møte, harstadpolitikerne, så anbefaler jeg fokus på lokalt engasjement.

For øvrig ønsker jeg Stine Jensine Nordhus og alle politikerne i Harstad kommunestyre lykke til med sitt viktige arbeid. Det er haugevis av utfordringer som det bør brukes tid på. Så får Støre og Barth-Eide ta seg av utenrikspolitikken og eventuelle boikotter.