Norske myndigheter – politikerne – har gitt fra seg absolutt all styring og kontroll av strømpriser og strømselskaper. Strømbørsen lever sitt eget liv – helt uavhengig av styring og kontroll. Mens noen tjener seg søkkrike på strømspekulasjon, må de som har dårligst betalingsevne ta belastninga.

På stortinget snakkes det i store ord om det store grønne skiftet, men strømpriskrisen nå viser at det ikke finnes noen som helst realistisk plan for hvordan olje og gass skal erstattes av uendelig mye større elektrisk strømforbruk. Myndighetenes løsning er at hver og en av oss – vi som hver for oss bruker minst strøm, må redusere bruken av strøm i heimen vår. Vi tvinges til å planlegge den daglige bruken av strøm på en måte som slett ikke passer til de behov vi faktisk har i en stadig mer travel hverdag. Ansvaret for strømpriskrisen skyves over på den enkelte helt vanlige husstand og forbruker. Den enkelte strømkunde.

Økonomisk sett er ikke nettleie den største utfordringen, men behandlingen av den nye såkalte rushtidsavgiften har vist oss hvordan vi som kunder er totalt prisgitt nettselskapenes påfunn og ønsker om stadig bedre inntjening. Da strømprisene i fjor høst gikk rett til himmels, fikk SV stortingsflertallet med seg i ei beslutning om å utsette innføringen av denne avgiften til sommeren 2022.

I første omgang. Samtidig skulle det vurderes hva som var den beste praksisen for oss vanlige strømkunder.

På tross av Stortingets beslutning kom flere nettselskap på banen og sa klart og tydelig at de uansett ville innføre den nye ordningen fra nyttår 2022. De brydde seg rett og slett ikke om stortingsflertallet – utrolig nok. Den holdningen forteller altfor mye om nettselskapenes makt og vilje til styre og regjere totalt fristilt fra hva stortinget og vi som kunder mener. De har erobret ei makt vi ikke kan la dem ha. I andre sammenhenger må de som vil levere varer eller tjenester ta hensyn til kundenes interesser. Sånn er det ikke lenger i strømbransjen.

Her i vårt område viste det seg fort at HLK Nett hadde innført den uønskede nyordninga for betaling av strømnett allerede fra nyttår 2021. For ett år siden! Bordet var fanget, som det heter.

Før Stortinget hadde sagt sitt! Før det var ferdig utredet! Før høringene var ferdig!

Etter kraftige folkelige protester og demonstrasjoner justerte HLK Nett avgiftsgrunnlaget for den såkalte rushtidsavgiften fra 1 til 3 ulike effekt-topper. Hensikten er at vi som kunder skal utjevne strømforbruket. Er vi ikke flinke nok til det skal vi straffes med økte avgifter. Det gjelder naturligvis også småbarnsfamilier og syke eldre pensjonister i egen bolig. Også de som er avhengige av hjelp til bad, dusj, klesvask og matlaging.

De må jevne ut strømforbruket!

De må anskaffe seg smartphone slik at hjemmehjelpen kan følge med på app og deretter spre forbruket utover døgnet. Og det må følges med på nettsider, det må letes i det vide og brede for å finne statistikker og priser for eget strømforbruk, når kan de bades, når kan middagen lages, når kan klærne vaskes! Hjemmetjenesten må ta seg mange ekstra turer innom.

Men det er faktisk ikke vanlige husholdninger og helt vanlige strømbrukere som nå er utfordringen i strømmarkedet. Det er ikke vi som er problemet.

Det finnes heldigvis klare regler for hvordan slike endringer i kostander kan skje.

I egen forskrift (lov) heter det:

«Nettselskapet skal i rimelig tid før endring i nettleien informere den enkelte nettkunde om endringen og gi en begrunnelse for denne.»

Hålogaland Kraft ga absolutt ingen informasjon til kundene før innføringen av ny nettleiemodell. Informasjon kom utpå nyåret – etter innføringa. Informasjonen kom heller ikke som direkte melding til den enkelte bruker – for eksempel sammen med faktura. Dette er et klart brudd på de forskrifter som gjelder – og viser dessverre hvor lite den enkelte kunde betyr for nettselskapene.

I NVE (Norges vassdrags og elektrisitetsdirektorat) regler for endring av nettleie heter det også:

«Nettselskapet plikter å samle informasjonen om nettleie og vilkår i egen brosjyre eller annen skriftlig informasjon, som er tilgjengelig for nettkundene.»

Dette skjedde heller ikke. Mange eldre kunder er ikke brukere av nett på en måte som gjør det forsvarlig å kun benytte seg av informasjon på nett. Disse kravene finnes i egen forskrift (lov) som nettselskapene er forpliktet til å etterfølge – men det skjer ikke!

Vanlige folk blir straffet hardt dersom de ikke følger de lover og regler som faktisk gjelder. For leverandørene i strømmarkedet er det visst nok å forholde seg sånn passelig til lover og regler. De risikerer ikke noe annet enn litt sure kunder – som ikke har noe valg.

I tillegg finnes det en egen faktureringsforskrift som stiller krav til hvordan fakturaer skal informere kundene om hva de skal betale for – og om de endringer som skjer. Ved gjennomgang av ulike fakturaer er det åpenbart at det som framkommer der er langt mer forvirrende enn informerende. I alle andre sammenhenger har vi som kunder et klart krav om å få vite hva slags vare det er vi kjøper – og vi har et reelt valg til å kjøpe en annen vare når vi finner det hensiktsmessig.

Slik forståelig informasjon og slike reelle valg eksisterer ikke hos nettselskapene. De er totalt egenrådige og egenmektige – og vi kunder har absolutt ingen ting vi skulle ha sagt.

Er det for mye å forvente at våre politikere på Stortinget tar grep om strømbransjen og myndiggjør oss som er vanlige kunder og forbrukere?