Det er allment kjent og akseptert at fysisk, biologisk og mental helse er tre vesentlige elementer som samlet gjør om en person har det bra eller ei. Vi er tross alt mer enn en biologisk organisme.

Over lang tid har det blitt forsket, utredet og vurdert hvordan en kan, bør og skal forholde seg til kjønnsinkongruens. Ulike fagmiljøer har hatt ulike perspektiver, og kommet med sine vurderinger og faglige anbefalinger. Over lang tid har dette samlet blitt vurdert og avveid både i Norge og internasjonalt, først og fremst gjennom WHO.

Etter grundige vurderinger av den samlede kunnskap besluttet WHO i 2019 at kjønnsinkongruens ikke lenger er en diagnose (sykdom), men en tilstand. Det innebærer at man ikke lenger skal helbrede (reparere), men søke å skape samsvar for å oppnå harmoni mellom viktige elementer som utgjør grunnpilarene for å skape god helse.

Dessverre ser vi ofte at ulike grupper og spaltister ser helt bort fra det langvarige og grundige arbeidet WHO har gjort, og avfeier dette med å henvise til radikal kjønnsteori og en såkalt «transideologi». Vi har ennå til gode å se en spaltist som har imøtegått de reelle vurderingene WHO har gjort. Vi utfordrer Anne Grenersen til å peke på feil og mangler ved WHOs diagnosemanual av 2019.

Det er også meget spesielt at det argumenteres med at det som er en anerkjent medisinsk tilstand, fremstilles som en ideologi som i tillegg som farlig for andre. På den måten gjøres individ og medmenneske om til ideologi. Det er en form for dehumanisering av annerledeshet, og det første steg for å avvise eksistensen.

Over flere år har det blitt jobbet med å styrke seksualitetsundervisningen, med å forbedre skolehelsetjenestene og tilbud innen mental helse for ungdom. Som en del av dette oppdateres også undervisningen med anerkjennelse av de medisinske tilstander, og respekt for mangfoldet menneskeheten utgjør. Når dette skal bedømmes må det gjøre utfra helheten i undervisningen, og rammene lærerplanene setter. Å hente ut enkeltsetninger fra sammenhengen gir ikke et korrekt bilde av undervisningen.

Utdanningsmaterialet som brukes i norsk skole er kvalitetssikret både gjennom Utdanningsdirektoratet og Barne-, undoms-, og familiedirektoratet. Det er ikke slik at pressgrupper har fri tilgang til norske skoler for å fremme bestemte ideologier.

Så langt har cirka 1700 personer skiftet juridisk kjønn de siste 40 årene, litt færre enn det bor i Hamarøy kommune. Det har vært en økning etter at loven om skifte av juridisk kjønn kom på plass i 2016. Noe kan forklares med at personer som hadde ønsket å skifte kjønn lenge benyttet muligheten. Noe kan forklares med større åpenhet, og at flere dermed tør der tidligere generasjoner taust har holdt på sin hemmelighet.

Så er det store variasjoner innen denne gruppen, fra de som kun skifter juridisk kjønn, via enklere inngrep som fjerning eller innsetting av bryster til de få som ønsker fullt skifte av fysisk kjønn.

Transpersoner er hele mennesker, og har den samme rett til respekt som ethvert annet individ. Da må vi heller ikke omtale det de er som en farlig ideologi.