Av: Odd-Are Hansen, kommunestyrerepresentant for Tjeldsund SV

Mot SV og Senterpartiets stemme vedtok flertallet i formannskapet den 15. mai budsjett- og økonomiplanen 2023–2026 for Tjeldsund kommune. Denne skal nå ut på høring før endelig vedtak i kommunestyret den 21. juni. I formannskapsmøtet fikk vi presentert et arbeidsnotat av omstillingsleder Silvia Hellesvik. Denne presentasjonen var resultatet av en politisk bestilling i formannskapet den 25. april initiert av partiet Høyre. I bestillingen heter det at formannskapet ber om en utredning om driftskonsekvens av å omlegge drift ved GBS og SBS til omsorg+, samt hvilke muligheter for mindre ombygginger med dagens institusjoner som kan medføre kapasitetsutvidelse.

Dette 9-siders notatet (heretter utredningen) er altså det som legges til grunn for at flertallet i formannskapet den 15. mai, bestående av 2 representanter fra Høyre, 1 uavhengig (nå medlem i Høyre) og 2 fra Arbeiderpartiet inkludert ordføreren, vedtok å legge ned institusjonene på Sandstrand og i Grov. Som representant fra partiet SV uttrykker jeg min største bekymring for vedtaket som flertallet har gått inn for her, nettopp fordi utredningen som grunnlag er for svakt til å kunne fatte en så viktig politisk beslutning på.

Søker man på begrepet omsorg+ er dette døgnbemannede boliger til folk over 67 år som stort sett klarer seg selv, men kan føle det utrygt, upraktisk eller ensomt å bo i eget hjem. Omsorg+ benyttes i dag i bl.a. Oslo og Bergen. Tjeldsund kommune har fra før døgnbemannede boliger knyttet til funksjonsnedsettelse, psykisk helse og rus på Evenskjer, men ikke rettet direkte mot eldre slik dem som planlegges i Grovfjord nå. Går man nærmere inn i utredningen skal dagens GBS omgjøres til 7 (eller 8) omsorgsleiligheter og 8 omsorgshybler. Hyblene er ment til pasienter med demensdiagnose uten å være i stand til å bo i egen bolig eller sykehjem (det siste betyr kanskje at dem er for friske til å bo på sykehjem?) Omsorgsbehovene i leilighetene skal dekkes av hjemmetjenesten mens omsorgsoppgavene i hyblene vil bli utført av helsefagarbeidere eller assistenter med ansvarskurs (natt?).

Siden konseptet og de kostnadene som legges til grunn her virker til å være avhengig av en betydelig innsats fra frivilligheten for å fungere, bør man stille spørsmål om denne ressursen er på plass til oppstarten i januar 2024? Eller om hjemmetjenesten faktisk evner å betjene disse omsorgsboligene uten å få tilført ressurser slik utredningen beskriver? Foruten et konkret tiltak for inntaksteamet (side 5) hvor det prioriteres dobbeltrom på sykehjem til korttidsopphold (!), må man i tillegg spørre om hva som vil skje med de pasientene/brukerne på dagens institusjoner (SBS og GBS) som av ulike grunner er for syke til å bo i omsorg+ når institusjonene legges ned? For å finne svar på dette siste må man igjen se til utredningen fra side 6 – 9. Her forsøker man gjennom uttalelser gitt av enhetslederne, å se på mulighetene for å øke sykehjemskapasiteten på Fjelldal og Skånland. I utredningen drøfter enhetslederne noen ideer om utvidelse både på Fjelldal og Skånland sykehjem, samtidig som eventuelle ombygginger her vil kreve en større utredning for å kunne vurderes. Dette er ellers helt i tråd med alt som har vært sagt tidligere. Oppsummert er det per nå altså ingen håndfaste grep som er tenkt gjort for å sikre samtlige pasienter et forsvarlig og lovpålagt tjenestetilbud fra 2024.

Ellers vil jeg rette kritikk ved en del andre enkeltpunkt i et budsjett som nå også blir tema på 4 folkemøter i kommunen (Evenskjer, Ramsund, Sandstrand og Kongsvik). En sak er den planlagte husleieøkningen på kommunale boliger som foreslås og som SV er sterkt imot. Her viser det seg at økningen på 7,5 prosent som kommunen har gjennomført fra januar er uten politisk forankring. Grunnen til dette er at budsjettet som ble vedtatt i desember ble avvist av Statsforvalteren pga. underdekning. En annen sak er slukking av gatelys som er gitt en besparelse i regnearket på kr 400.000, – årlig. Som kommentar til tiltaket viser kommunedirektøren til egen sak (ikke budsjettsak) om reduksjon av antall gatelys. Slukking av gatelys om natten og en reduksjon av gatelys er to helt forskjellige ting hvor det siste vil ramme oss i distriktene spesielt hardt. Det er med andre ord viktig å få avklart dette før budsjettet vedtas. Til sist vil jeg kommentere kommunedirektørens uttalelse i budsjettet om nedklassifisering av kommunale veier. Her beregnes han et slags potensial ved å nedklassifisere veier hvor det er to eller færre helårsboliger. All den tid det politiske flertallet i desembermøtet klart vedtok at kommunale veier hvor det bor folk ikke skal nedklassifiseres, minner kommunedirektørens kommentar her som en sterk politisk ytring. Dette synes jeg er svært uheldig og er med på å svekke tilliten til kommunens øverste administrative leder.