Først vil vi gratulere Harstad kommune med solid økonomisk styring gjennom 2021, ref. Harstad Tidende 22. februar 2022. Det er en prestasjon å levere et regnskap som er 100 millioner kroner bedre enn det som ble budsjettert.

Selv om det er grunn til å være fornøyd med regnskapet for 2021, er det små marginer mellom avlagt driftsresultat på 33 millioner kroner i pluss og det å levere negativt driftsresultat. Faktisk tilsvarer differansen mellom avlagt regnskap og underskudd bare 1,3 prosent av kommunens samlede inntekter.

Dessverre sier et økonomisk overskudd ingenting om hvorvidt innbyggere og næringsliv har fått den kvaliteten og servicen på leveransene som kommunen skal levere. Men vi vet at et bedre tjenestetilbud og vekstvilkår for næringslivet gir en direkte mulighet for Harstad kommune til å øke sine inntekter. Dette kan igjen benyttes til å gi et enda bedre tjenestetilbud til innbyggerne. For å få dette til er det avgjørende med bedre dialog og forståelse, forutsigbare rammevilkår og effektive prosesser, og ikke minst mer aktiv samhandling mellom kommune og næringsliv.

En forsvarlig økonomistyring i kommunen er viktig for forutsigbarhet og stabil tjenesteyting til kommunens innbyggere og næringsliv. Dårlig økonomi fører til reduksjon i kommunens tjenestetilbud i form av dårligere kvalitet og mindre tilbud innenfor eksempelvis helse og skole. God økonomi gir muligheter til å forbedre. Kommunens økonomi er dermed et virkemiddel for å gi gode tjenester slik at innbyggere og næringsliv kan være fornøyd og stolt av å bo i Harstad kommune.

Overskudd for kommunen bør vel ikke da være et mål i seg selv? Næringslivet som vekstfaktor Harstadregionens Næringsforening er opptatt av å bidra til at regionens næringsliv skal ha best mulig forutsetninger for å lykkes med sine virksomheter. Når det går godt for næringslivet skapes det nye arbeidsplasser som gir skatteinntekter. Vokser næringslivet, etterspørres det mer næringsareal som gir eiendomsskatt til kommunen.

De nytilsatte i virksomhetene vil gjerne bo et sted, noe som også gir inntekter til kommunen i form av eiendomsskatt. Positiv utvikling i næringslivet kommer altså til uttrykk i kommunens regnskap i form av økte skatter og inntekter for tjenester som kommunen leverer. Hvis næringslivet i kommunen derimot har utfordringer og negativ utvikling, vil det gi mindre inntekter og færre arbeidsplasser i kommunen.

Med tanke på hvor lite som skal til for å bringe kommunens regnskap i underskudd med påfølgende negative utvikling i kommunens tjenestetilbud, er det åpenbart at Harstad kommune og Harstadregionens Næringsforening bør ha felles målsetting om å bidra til at regionens næringsliv skal ha best mulig forutsetninger for å lykkes med sine virksomheter. I møter mellom Harstad kommune og Harstadregionens Næringsforening har det vært noen diskusjoner om hvorvidt en anser glasset som «halvfullt eller halvtomt». Denne typen metaforer passer nok i noen sammenhenger der mangel av positivitet blir utfordret. Når det gjelder kommunale tjenester for innbyggere og næringsliv, derimot, passer ikke “halvfullt eller halvtomt” inn i bildet.

Fra næringslivets synspunkt ser vi betydelige mangler i de forutsetninger kommunen gir til næringslivet gjennom vilkår for positiv utvikling. En by som har ambisjoner for vekst og utvikling burde ikke være fornøyd med å servere halvfulle glass.

Næringsplanen gikk ut på dato i 2013 og denne er fortsatt ikke på plass. Vi har, og har over tid hatt, altfor lang saksbehandlingstid. Dette svekker tempoet som er nødvendig for fremtidens næringsutvikling. Det er denne leveransen, saksbehandlingstid, samt forutsigbarhet og likebehandling som næringsforeningen skulle ønske sto øverst på listen til kommunen når 2021 ble evaluert.

HRNF ønsker også at følgende saker løftes og gjennomføres; – Bygg21 og målsetting om raskere utbygging fra A til Å. – Et klart «kundeperspektivet» og næringsperspektivet i regulerings-sammenheng. – Tilretteleggerholdningen må videreutvikles på bekostning av kontrollholdningen. – Aktiv bistand for utvikling. – Næringsarealer som “gryteklare” – Regulerte depoter både på sør- og nordsiden av byen.

En positiv endring i kommunens vilkår/holdning til næringslivet og en raskere saksbehandling vil gjøre at vi sammen står bedre rustet til å imøtekomme de fremtidige utfordringene som kommunedirektøren peker på med en aldrende befolkning, mindre vekst i oljefondet og strammere økonomiske rammer.

På vegne av styret og ledelsen i Harstadregionens Næringsforening.