Av: Fred Jørgensen og Kåre Nordgård, Folkeaksjonen for fremtidsrettet havbruk i Sør-Troms
Fiskeoppdrett skaper arbeidsplasser og verdier langs Norges kyst, men er kontroversiell fordi den er lite bærekraftig og svært ødeleggende for natur og miljø. Det som likevel har skapt mest irritasjon, er bransjens skattevegring, pågående adferd og økonomiske makt lokalt i de ulike kommunene. Nå ser vi tegn på at næringen mister oppslutning og at den må forvente seg strengere krav for å drive sin virksomhet.
Nylige kommunestyrevedtak i Tromsø, Karlsøy og Balsfjord i forbindelse med arbeidet med ny kystsoneplan, bærer bud om at vi beveger oss i positiv retning. Vi har ennå friskt i minne oppstyret som fulgte da Tromsø kommune i 2019 gjorde vedtak om at kommunen bare skulle tillate lukkede, utslippsfrie og miljøvennlige oppdrettsanlegg. Dette vedtaket klarte næringens lobby apparat å få annullert med et argument om at kommuner formelt ikke hadde rett til å stille krav om produksjonsteknologi, kun si ja eller nei til søknader. Det blir spennende å følge debatten etter de vedtakene som nå er gjort.
I arbeidet med ny kystsoneplan for 2023-2033, gjorde Tromsø kommunestyre den 24.11.22 blant annet følgende vedtak:
– Tre foreslåtte oppdrettsanlegg tas ut av planen, og de tre som godtas skal være semilukka.
Alle nye områder for akvakultur i planen får tidsbegrensede konsesjoner for maks 25 år.
Nye akvakulturanlegg på de tre godkjente arealene skal være rømningssikre og ikke slippe ut egg eller frittsvømmende stadier av lakselus.
Nye akvakulturanlegg skal minimum ha en rensegrad på 70-80% v finpartikulært materiale (slam).
Gledelig er det også at Balsfjord kommune i arbeidet med samme kystsoneplan gjør det klart at kommunen fortsatt skal være oppdrettsfri og at Karlsøy kommune ikke skal legge til rette for nye lokaliteter til fiskeoppdrett. Nylig gikk en irritert ordfører i Kvænangen ut med kraftige uttalelser etter at MOWI legger ned lakseslakteriet i Jøkelfjord. Kommunen føler seg sviktet og vil fra nå av prioritere den nære kystflåten i sin fremtidige arealplanlegging.
Vedtakene i kommunene er oppsiktsvekkende og bør skape presedens for fremtidige diskusjoner også i kommunene lenger sør i fylket. I kommuner som Salangen, Gratangen og Tjeldsund er vi ikke svært optimistiske om en strenger praksis overfor næringen fordi den tilnærmet eier flertallet i kommunestyrene. I kommunene Harstad og Kvæfjord derimot bør politikerne legge merke til de realitetene som nå åpner seg. I vår region er antallet sjøbaserte oppdrettsanlegg stort nok og det bør derfor ikke legges til rette for flere. Vedtakene som er gjort i nordfylket viser at opinionen er på tur til å vende seg mot en næring som er positiv i medgang men som gjør alt den kan for ikke å dele byrdene i motgang. Arbeidet fremover bør konsentreres om å kreve at allerede eksisterende anlegg skal være rømningssikre og ha en akseptabel rensegrad. Vil våre lokalpolitikere ta denne debatten?
Det er ikke overraskende at Harstad Tidende ennå ikke har laget noen reportasje om vedtakene i nordfylket. Tradisjonen tro venter vår lokale informasjonskanal på at vår gruppe skal bringe denne informasjonen videre til våre lesere. Det er nå gjort.