Av Nina Dons-Hansen, gruppeleder i Harstad Høyre

Allerede i resepsjonen ser vi at alle er velkomne. Er samisk morsmålet ditt, kan du bo i nærheten av andre som snakker samisk. De har også personale med samisk bakgrunn. Regnbuebenken ute i fellesområdet viser at her kan du være akkurat den du er.

Avdelingsleder og sykepleier Per Kristian Larsen som for øvrig har en mor fra Ibestad, var min vert denne dagen. Han tok meg med på omvisning ute og inne slik at jeg fikk innblikk i hele konseptet.

Fokuset her er på det friske hos beboerne. Det er en helt annerledes måte å innta arbeidsdagen på. Omstillingen foregår kontinuerlig blant de ansatte fordi dette er en ny måte å tenke og jobbe på. Restevnen til hver enkelt beboer er det aller viktigste.

Dronning Ingrids hage er et bo-konsept for personer som har demens og er bosatt i Oslo kommune. Konseptet er inspirert av demenssykehjem i Nederland. De har 130 plasser her og ca 140 årsverk. Personer som har en demensdiagnose og har behov for heldøgns omsorg, kan få plass i Dronning Ingrids hage hvis de vil ha nytte og glede av en slik boform og de ulike fasilitetene i hagebyen som åpnet for beboere våren 2023.

Aktiviteter tilbys på bakgrunn av ønsker fra beboerne. De deltar i matlaging, vasking av tøy, rydding, strikkeklubb, maleklubb, leseklubb og turgruppe. Det er konserter, dans og andre aktiviteter i egen flott kultursal, trim med fysioterapeut, spill og mye mer. De har eget sanserom med et interaktivt spill som er utviklet for personer med demens, samt egen pub, kafe og restaurant. De har også egen champagnebar.

Per Kristian forteller at pårørende bemerker at klærne til sine kjære ikke lengre passer; beboerne legger på seg fordi de spiser godt. Samtidig går pleiebehovet ned fordi de fritt kan gå ute og delta på ulike aktiviteter hver dag. De lever et godt liv, med andre ord.

Dronning Ingrids hage har et flott uteområde hvor beboerne kan bevege seg fritt i trygge omgivelser, likt det vi så i Bærum på Carpe Diem demenslandsby. Her har de også tilgang på sykler.

Dronning Ingrids hage har god fagdekning, med bred erfaring og høy kompetanse innenfor demens. Da bo-konseptet åpnet for ett år siden, var det med ansatte fra to tidligere demenssykehjem som ble slått sammen til ett felles personale. De har en fast sykehjemslege, fysioterapeut, trivselskoordinator og kompetanseleder i full stilling. De har 20 faste frivillige. Sykepleiere og nattjeneste er organisert i eget team slik at de kan utnytte kompetansen på best måte.

Hver avdeling har en avdelingssykepleier, fagsykepleiere, sykepleiere og helsefagarbeidere. Dronning Ingrids hage er lærebedrift for lærlinger i helsearbeiderfaget, og tar imot sykepleierstudenter gjennom samarbeid med høgskoler.

Her er det nesten ingen kontorplasser, alle skal være mobile. Per Kristian, som er avdelingsleder, har ikke eget kontor. Ansvarlig vakt på hver avdeling har en pult tilgjengelig i fellesrommet til beboerne, men de skal være mest mulig tilgjengelig for beboerne.

Her har de virkelig satt velferdsteknologi i system! De bruker plattformen Sensio 365 til pasientbruk og Roommate til overvåkning av rommene. Sistnevnte verktøy vet jeg Harstad kommune også har tatt i bruk. Ved hjelp av en klokke som er koblet til sensorer, åpner døra til rommet ditt seg. Ingen andre enn beboer og personale kommer seg inn på ditt rom. Faller du, så går det en alarm. Blir du for lenge på badet, går alarmen. Responstiden på fall er på 1 minutt og 12 sekunder! De er kun fire nattevakter hver natt på 130 beboere takket være god utnyttelse av teknologien og at bygget i sin helhet er designet til å samspille med teknologien.

Dette står i sterk kontrast til det ansatte på Olavsgården her i Harstad fortalte oss i høst; at det ikke er nett/dekning inne på enkelte rom til å bruke nettbrett. Jeg tenker også på Stangnes sykehjem som har et så flott uteområde som ikke er tilgjengelig for de fysisk friske beboerne med demens. Det river meg i hjertet. Det må vi få gjort noe med!

I Dronning Ingrids hage er det solceller på taket som sørger for energi til husholdning og lys.

Som følge av det jeg nå har lært, vil jeg nå:

  • Finne ut hvilke sykehjem og i hvor stor grad hjemmesykepleien i Harstad bruker velferdsteknologi i dag, hvem er fremst og hvem har ikke tatt det i bruk? Jeg tror teknologien/plattformen er tilgjengelig, men ikke fullt ut tatt i bruk.

  • Undersøke kostnaden for å «ramme inn» området rundt Stangnes sykehjem slik at det blir trygt og tilgjengelig for beboere, spesielt for A- og B-avdelingene.

  • Ta opp i utvalg for helse og omsorg spørsmålet om en eller begge etasjer i tilbygget til Bergsodden sykehjem skal dedikeres beboere med demens og relativ høy funksjonsgrad. I tillegg må det legges til rette for høy grad av velfersteknologi allerede nå i det planlagte tilbygget. Dette kan ikke komme til slutt, men må innlemmes i planlegginga av bygget fra start.