«Når du er 18 år er du voksen. Det var frivillig. Hun må stå for sine egne valg. Hvorfor må hun si det nå, 15 år etter? Krenkehysteri. Verden har større problemer. Hva med Grande?»

Aldersforskjellen i saken minte meg om en historie fra mitt eget liv. Da jeg var skoleelev sa en lærer til meg at han var forelsket i meg. Han var mellom 30 og 40 år eldre enn meg. Han inviterte meg ut. Jeg syntes det var ubehagelig og upassende. Jeg takket nei til middag, men sa ja til kafé. Jeg husker ikke hva vi snakket om, men jeg husker at jeg prøvde å være forståelsesfull og avvisende samtidig. Etter at jeg ble voksen har jeg lurt på hvorfor han sa dette. Hva ville han oppnå? Innlede et forhold? Han forsto kanskje ikke at det var problematisk. Eller så visste han det, men sa det likevel. Enoksen fant det ikke nødvendig å opplyse statsministeren nærmere om sitt tidligere forhold, fordi han ikke skjønte problemet. Eller fordi han skjønte det veldig godt. Metoo-bevegelsen har ført til økt bevissthet rundt seksuell trakassering og overgrep, men også til en større holdningsendring hos mange omkring asymmetriske maktforhold og rolleforståelse. Men vi har tydeligvis fortsatt en vei å gå. Det jeg forteller her eller historien til Enoksens unge kjæreste er så vanlig at veldig mange ikke reagerer på det. Enoksen mente at han "ikke hadde noen maktposisjon overfor henne». Nei, Enoksen var ikke sjefen hennes. Men både alder og posisjon påvirker maktforholdet. Det er ikke antall år mellom de to som er hovedsaken, men hvor ung den yngste er. En tenåring, riktignok myndig, men fortsatt tenåring, ungdom, skoleelev, sårbar per definisjon i kraft av sin alder, i relasjon til en voksen, erfaren mann med masse makt og livserfaring – er ikke uproblematisk. Ingen må si at den maktbalansen er jevn. Det er mye som er lov, men som likevel ikke er greit. Jeg har ikke lidd nevneverdig av akkurat denne malplasserte kjærlighetshistorien. Men vi må kunne diskutere hva som forventes av en lærer, trener, foresatt, sjef eller hva det måtte være. Hvis du helst ikke vil snakke om noe du har gjort, så er det vel fordi du skammer deg over det. Og hvis du ikke forstår at slik ubalanse er et problem – som Enoksen hevdet, og mange kommentarer tyder på, synes jeg det er enda større grunn til å snakke om det. Hvorfor Grande slapp unna med gutten i kornåkeren, vet jeg ikke. Hun bagatelliserte hele saken og var bokstavelig talt helt på jordet.