Av Jan-Christian Johansen, Arctic Aqua:

I Norge produseres mesteparten av oppdrettslaks i åpne merder. Denne måten å drive oppdrett på har vært gjort siden 1970, men endringen i måten å drive på har vært enorm!

De største endringene er havbruksnæringens holdninger og type fôr som benyttes til fisken.

Det er ingen hemmelighet at utslipp av næringssalter forekommer, men hva er egentlig næringssalter fra oppdrett og hvilke egenskaper har den? Næringssalter består av fekalier (avføring) og fôr som ikke spises. Det er mye av det samme som bøndene bruker for å gjødsle sine jorder. Men det er en vesentlig forskjell på avføring fra varmblodige dyr (Ku, mennesker o.l.) og laks. Varmblodige dyr har en helt annen bakteriekultur som bygges opp i tarmene, blant annet E.coli. Levende laks bærer verken bakteriefloraen salmonella eller E.coli. Avføringen fra laksen er næringsrik og har et høyt innhold av protein og fett. Noe som er med på å bidra til et rikere dyreliv på havbunnen. Rett plassering av lokaliteter kan med andre ord være med på å bringe en allerede næringsfattig havbunn, til en havbunn med blomstring.

Hvis all landbruksgjødsel legges på en og samme plass vil organismer og planter under ikke klare å reprodusere og overleve. Men spres gjødselen over et større område er dette med på å bidra til en næringsrik kultur. Det samme skjer med oppdrettsanleggene. Derfor jobber næringen daglig med å kartlegge områder, bunnforhold og andre effekter i havet.

Flere ganger i løpet av laksens liv til den blir slaktet, er oppdretterne pliktige til å gjennomføre såkalte bunnprøver. Disse bunnprøvene er delt inn i B og Cundersøkelse. Disse undersøkelsene skal utføres av et sertifisert organ, Organet skal dokumentere faglig kompetanse og være helt uavhengig av oppdretteren. Statistikken til Fiskeridirektoratet viser at over 90 prosent av norske fjorder har god eller meget god status. Dette tilsier at det er gjort gode funn av levende organismer, og mindre funn av fekalier rundt oppdrettsanleggene.

Men hvordan kan oppdrettsnæringen bidra til gode miljøforhold i fjordene? Før en lokalitet godkjennes hos Statsforvalter, kommuner og Fiskeridirektoratet, skal det utføres mange prøver, deriblant strøm, bunn og vannprøver. Disse er med på å kartlegge bæreevnen til lokaliteten.

Når søknaden er godkjent, har oppdretteren er stort ansvar i å forvalte lokaliteten på en god måte. De aller fleste oppdretterne drifter i dag fôrsentre, der fisken fôres av høyt kompetent personell på dette fagområdet. De overvåker fisken over og under vann, bla. for å kontrollere om fôr slippes ut til omliggende miljø. Unødvendig fôrspill er noe oppdretterne ikke ønsker av økonomiske hensyn og mest av alt miljøhensyn. Et lite fôrspill hver dag vil være en økonomisk belastning for selskapet.

I dag finnes det mange sertifiseringer som oppdrettsnæringen ønsker å ta del i, deriblant GlobalGap og ASC (Aquaculture Stewardship Counsil). Disse sertifiseringene handler ikke kun om miljø og fisk, men også om personellet som jobber i selskapene. Disse sertifiseringene er med på å legge føringer på hvordan driften skal utføres, for å forhindre unødvendig belastning på miljø, dyre- og fiskevelferd og forhindre sosial dumping av ansatte. Det er trange nåløyer å få disse sertifiseringene, som stadig flere selskaper oppnår.

Oppdrettsnæringen ønsker å spille på lag med tilstøtende næringer, dette for å sikre en enda bedre drift av næringen i fremtiden.