Av: Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør i NHO Arktis og Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO

En av de viktigste jobbene politikerne har etter valget, er å sikre at det utdannes nok kompetente fagfolk lokalt og på fylkesnivå. Klarer vi ikke det, så vil arbeidsplasser gå tapt og lokalsamfunn bygges ned. Skal vi lykkes, må næringslivets behov være prioritert i innretningen av utdanningstilbudene i landsdelen.

Kompetanse- og utdanningspolitikk er distrikt- og næringspolitikk. 3 av 4 bedrifter i nord oppgir i NHOs kompetansebarometer å ha et udekket kompetansebehov. Størst er bedriftenes behov for folk med fagbrev. Også næringslivet skal og må ta ansvar for at vi har nok og rett kompetanse til enhver tid, men å sjekke ut hvilke behov bedriftene har, og dimensjonere skoletilbudet deretter, er det politikerne som har ansvar for. Klarer vi ikke å legge opp til at vi har tilgang til nok og riktig kompetanse, kan det i verste fall bety kroken på døren for mange bedrifter.

Norge har en godt utdannet befolkning, likevel mangler vi mye kompetanse. Tar ikke politikerne grep nå, kan mangelen bli en brems for det grønne skriftet. Bedriftene skaper liv i bygd og by, og det er i distriktene at behovet for yrkesfaglig kompetanse er størst. Hele 7 av 10 NHO-bedrifter i landets om lag 100 minst sentrale kommuner har behov for ansatte med fagbrev eller tilsvarende, viser vårt kompetansebarometer. Det er med andre ord næringslivet, spesielt i distriktene, det går hardest utover dersom fylkeskommunen ikke sikrer nok lærlinger og fagarbeidere.

Ifølge Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannings estimat, manglet NHOs medlemsbedrifter 2 600 lærlinger i 2022. Det er et paradoks at stadig flere bedrifter mangler lærlinger, mens det på den andre siden hvert år er mange unge folk som mangler læreplass. Dette er et stort problem for samfunnet og ikke minst for den enkelte som står uten læreplass. Det viktigste politikerne kan gjøre for å unngå at folk står uten læreplass og bedrifter uten lærlinger i årene fremover, er å få til et bedre samsvar mellom utdanningsprogrammene og behovet for lærlinger. Å tilby en utdanning til elever innenfor fag der det ikke er læreplasser til elevene etter to år, er uansvarlig når vi vet hvor stort behov det er for kompetanse og hvor viktig fullføring av videregående opplæring er for deltakelse i arbeidslivet.

Rett før sommeren ble ny opplæringslov vedtatt i Stortinget. Der slås det nå fast at samfunnets behov for kompetanse skal tillegges stor vekt ved dimensjonering av videregående skole. Med andre ord må fylkespolitikere aktivt ta stilling til hva bedrifter og offentlig sektor trenger av kompetanse når de beslutter hvilke linjer som skal tilbys og i hvilket omfang. Dette er bra, fordi det gjør at ungdom kan begynne på videregående med en større trygghet for at de tar en relevant utdanning og med mindre risiko for å stå uten læreplass. Forutsetningen er at fylkeskommunen kontinuerlig kartlegger behov og innhenter et godt kunnskapsgrunnlag før politikerne beslutter hvilke linjer som skal opprettes og legges ned. Vi i NHO er klare til å spille på lag.

Så kjære dere som etter valget i september skal være våre fylkespolitikere: Husk at god kompetansepolitikk også er god distrikts- og næringspolitikk. Lykke til med valget!