Skrevet av: Are Evang, leder og psykologspesialist ved Statens barnehus Tromsø, Troms politidistrikt.

På Statens barnehus avhøres barn og sårbare voksne når det er mistanke om at de er utsatt for vold eller overgrep. Politi, barnevern og barnehusansatte samarbeider for å sikre et trygt og tilrettelagt miljø rundt barn når de skal i avhør. Her gjennomføres medisinske undersøkelser, og det tilbys oppfølging og behandling i etterkant. Barnehustilbud finnes i alle landets politidistrikt. I distrikter med lange reiseavstander er det etablert underavdelinger av barnehus for at barn skal slippe å reise så langt. Det er på høy tid med en underavdeling av barnehus i Harstad.

Se for dere følgende tenkte eksempel: Tre søsken i alderen 4–12 år skal i avhør fordi en av dem har fortalt til en lærer at mamma og pappa bruker vold. Problemet er at barna bor i Harstad, og barnehuset ligger i Tromsø. Logistikken for å få barna til Tromsø på en forsvarlig måte er bortimot umulig. Hurtigbåt og fly går for tidlig om morgenen til å passe med barnehage og skole. Med bil er det over fire timer hver vei. Den eneste forsvarlige transporten er faktisk ettermiddagsbåt en gang i uka, som er framme kl. 15.45, med retur tilbake kl. 23.05. Det er et dårlig alternativ for små barn, som trenger ro og overskudd når de skal snakke med politiet om alvorlige hendelser i familien.

I praksis blir slike avhør derfor ofte gjennomført på politihuset i Harstad i stedet for på barnehuset i Tromsø. Her er det innredet en avhørsfløy som tilrettelegger for avhør av barn. Barnehuset har ansatt en barnefaglig rådgiver med arbeidssted i Harstad, og ved behov sendes flere fra Tromsø for å bistå ved avhørene og følge opp barna etter avhør. Disse tiltakene er prisverdige, men de er likevel en midlertidig løsning som dessverre ikke er bra nok.

I 2021 ble det gjennomført en nasjonal evaluering av barnehusene i Norge. Her beskrives avhørsfløyen i Harstad som en «ad-hoc-løsning som på sikt undergraver barnehusmodellen som et helhetlig tilbud hvor det skal være tilgang på oppfølging». Ved avhør på politihuset i Harstad mister barna nemlig mye av tilretteleggingen og det tverrfaglige oppfølgingstilbudet de får ved barnehuset. Lokalene er verken store nok, eller tilstrekkelig tilpasset barn. Det mangler dessuten mulighet til rettsmedisinsk undersøkelse i forbindelse med avhør.

Troms er et stort fylke, med lange avstander og lite kollektivtilbud. Transportutfordringene for barnehuset er størst mellom Harstad og Tromsø. Men selv i en by på Harstads størrelse er det ikke mange nok avhør av barn til å fylle et selvstendig barnehus. En underavdeling, det vil si et fullt utrustet barnehuslokale og ressurser til to stillinger og to åpningsdager, er nok til dekke behovet i Harstad og områdene rundt. Utvides det til tre dager i uka, vil det sannsynligvis også kunne dekke behovet for avhør fra nordre del av Nordland også.

En underavdeling av barnehus i Harstad vil være et stort skritt mot et mer likeverdig barnehustilbud til barn i hele Troms. Men det holder ikke at barnehuset og politiet ønsker dette. Behovet og ønsket er meldt til politidirektoratet, men svaret er foreløpig nei. Alle nyetableringer av barnehus eller barnehusavdelinger må nemlig besluttes av justisdepartementet. Hvis det skal bli en realitet, må justisministeren overbevises. Da kreves et lokalt, samlet politisk initiativ med tydelige krav til regjering og departementet. Oppfordringen er avlevert, ballen ligger nå i Harstad.