Skrevet av: Ivar M. Johansen
Tid om annen besøker jeg OBS-kafeen og da kan jeg ikke unngå å legge merke til at deler av en vegg er tapetsert med navn av utlendinger man knapt har hørt om. Nå kan det være at jeg ikke er særlig opplyst og i så måte ikke er den rette til å kritisere andre, men maken til «feilinformasjon» skal man lete lenge etter. Det må være folk «synnanifrå» som har funnet på å dandere en vegg med navn på utenlandske personer på en kafé som for det meste besøkes av nordlendinger – ka nu det måtte være. Hvorfor kan man ikke bruke navn på norske personer – ja enn si – nordnorske personer som har gjort seg verdig til å minnes?
De første som «banker på» er Tore Hund og Asbjørn Selsbane – to personer som for evig har skrevet seg inn i norgeshistorien. Det popper opp med navn – kanskje hulter til bulter, men dog «gode» norske navn som Petter Dass, Elisa Blix, Ingrid Bjerkås og Rosmarie Køhn. Vi har Roald Amundsen, Fridtjof Nansen og Monica Kristensen Solås. I dette selskapet er det vert å nevne polfarer Helmer Julius Hanssen fra Andøya og en ikke ukjent kar som Hilmar Nøys. Da kan man ikke overse Helfrid Nøys som kom fra Oslo og reiste til Svalbard. Og mens vi er på Andøya så er det verdt å merke seg Torstein Raaby som var til uvurderlig hjelp under 2. verdenskrig og senere var med Thor Heyerdahls Kon-Tiki ekspedisjonen. Helge Ingstad er et annet kjent navn samt hans kone Anne Stine Moe. En markant skikkelse med oppvekst i Tromsø var Vidkunn Hveding – som trolig var den første til å bruke nordnorsk tonefall når han ytret seg i media. Det er vel få som har hatt så mye å si for den nordnorske dialekt som «Oluf» – Arthur Arntzen. Da han i sin tid begynte å opptre i riksmedia, var det mange «søringer» som ikke forsto hans humor. Nordlendinger i Oslo og der omkring lo så dem hikstet, mens «søringan» satt alvorlig og lurte hva de andre lo av. Det er definitivt historie. Men, før Oluf var det en annen tromsømann som deltok i et radioprogram som het «Søndagsposten», og det var Asbjørn Dybwad – nordlending på sin hals. Han leste opp egne historier på «nordnorsk». Og av skriftlige nordnorske kilder kan man ikke overse «Vett og Uvett» ført i pennen av Einar K. Aas og Peter Wessel Zapffe. Allerede nå har vi så mange navn, at halve veggen er dekt. Da følger Ivar Aasen som var «nynorskens» far. Så har vi de «tre store» – Kaare Espolin Johnson, Dagfinn Bakke og ikke minst Karl Erik Harr. Så har vi navn som Kirsti Sparboe, Aase Nordmo Løvberg og Kirsten Flagstad. Har æ nevnt Knut Hamsun? Nils Aanes og Geir Hestad? Som man skjønner så mangler det ikke på norske navn – enn si nordnorske navn som det kan være gode grunner å hedre.
Lykke til med ny navnevegg!