Skrevet av: Kåre Nordgård, Harstad

Vi har vel ofte sittet foran TV-ruta og ergret oss over politikeres bortforklaringer og utenomsnakk når de svarer på spørsmål fra programledere og journalister. Svar som «vi er opptatt av» eller «vi har fokus på» eller «vi følger nøye med» gir oss mistanke om at her er det noe han eller hun ikke vil ut med eller prøver å skjule. Det er vel bare Fredrik Solvang i NRKs Debatten som har guts nok til å tvinge fram et skikkelig svar. Mange lærte seg knepene i de forskjellige partienes ungdomsorganisasjoner der de ble drillet i retorikk – kunsten å bruke språket. Ofte skjules virkeligheten bak fine ord. «Nærpolitireformen» er vel det verste eksemplet på dette. Jeg er overbevist om at både involverte politikere og byråkrater visste at nedleggelse av 127 tjenestesteder og opprettelse av 7 nye ville føre til mindre synlig politi, spesielt i distriktene. Sannsynligvis fant et lyst hode på å kalle dette «Nærpoliti» for å skjule det som ville skje. Utviklingen har vel vist at «Fjernpoliti» ville vært et bedre navn.

Et annet eksempel er ordet «bærekraftig». Når politikere og næringslivsaktører strør om seg med dette ordet skal vi følge godt med, da er det noe man skjuler eller er usikker på. Ordet brukes ofte for å gi et program eller et prosjekt et anstrøk av å være fremtidsrettet og solid. Aftenposten skrev i 2018 at dette ordet ble brukt 57 ganger i Erna Solbergs regjeringsplattform fra Jeløya. Selv oljeutvinning pynter seg med bærekraft. I Equinors veikart står følgende: «Vi skal transformere norsk sokkel for å levere bærekraftig verdi i flere år». Hva nå det skulle bety.

«Robust» er et moteord som brukes mye når man vil slå sammen eller «skape robuste miljøer». Bak dette ordet skjuler seg ofte nedskjæringer og sentralisering, men også kommuner og til og med nasjonen Norge skal bli robust ifølge Erna Solberg. «Rammefinansiering» skjuler også ofte nedskjæringer og ordet gjør det umulig å se konsekvensene for det som er innenfor rammen.

Dette ble lansert i 1980-årene som en reform som hadde som mål å effektivisere offentlig sektor etter prinsipper fra det private næringsliv. Reformen er innført i store deler av norsk offentlig sektor, blant annet i helsevesenet. Dette har medført at byråkrater og politikere snakker og skriver sitt eget språk. Hvis du har lurt på hva «HR»

(Human Resources) er i en bedrift, så er det et nyord for den avleggse betegnelsen «Personalavdeling». Den personen som skal rettlede folk i hvordan ting skal gjøres heter «coach» (trener eller kusk) og hvis en avdeling skal testes på hvor effektive de er, gjøres en «benchmarking». Behandlingskø på sykehusene ble til å begynne med kalt «biomasse», et begrep som ellers brukes i lakseoppdrett! «Ordrereserve» ble også brukt for venteliste for behandling på sykehusene. Visste du forresten at «analog læringsplattform» betyr bok i dette språket? Ord som «målstyring», «fokusområde», «horisontal samordning» og «endringsorientering» florerer og skal få folk til å bli mer effektive.

Gro Harlem Brundtland var kjent for å bruke lange setninger med innskutte bisetninger. Det samme gjelder nok statsminister Støre, men han har med årene blitt flinkere til å snakke klart språk. Men også Erna Solberg godkjente tåkeprat da hun var statsminister. I den nevnte regjeringsplattformen fra Jeløya står det: «Regjeringen vil sørge for forpliktende gevinstrealisering i digitaliseringsprosjekter og strukturreformer som besluttes». Noen som skjønner hva det betyr? Telenor-sjef Sigve Brekke skrev i en artikkel på selskapets nettside: «For å holde tempoet oppe bryter vi den overordnede strategien ned til daglige mål og har etablert en kultur på tvers av selskapet som fokuserer på å vinne hver dag». Tåke på kontoret da han skrev dette?

Det er makt i ord, men språket må ikke brukes til å unnvike spørsmål, kamuflere sannheten eller skjule hva man egentlig mener. Klar tale fra en politiker øker vår respekt for ham!