Skrevet av FAU-representant Linn-Elise M. Pedersen med innspill fra og på vegne av engasjerte foreldre ved Kanebogen skole

Så nært, men dog så fjernt.

På vei inn i årets siste måned kunne vi lese at kommunestyret knepent ikke valgte å gå videre med en mulighetsstudie for ny Kanebogen skole. For å sikre at vi alle har samme forståelse av begrepet; «En mulighetsstudie er en utredning som bringer fram nye ideer og belyser potensial for en eiendom (område/areal eller eksisterende bygg)» (Norconsult.no).

Det paradoksale er at i dialog med den politiske sfære i Harstad får vi direkte tilbakemelding som «…. ikke kom og fortell oss om hvor dårlig Kanebogen skole er, det er vi klar over. Vi har da lest rapportene.»

Om man har lest rapportene som foreligger for Kanebogen skole vet man at det allerede i 2013 og 2016 ble rapportert at skolen hadde et vedlikeholdsbehov for nærmere 35 MNOK som måtte gjøres i løpet av de neste 6–10 år fordi komponenter ved skolen hadde utlevd sin levetid. Videre understreker rapportene at dette behovet vil øke signifikant over de neste årene dersom man ikke gjør noe. Og «noe» har ikke blitt gjort ved skolen. Harstad kommune på sin side sier de utfører forefallende vedlikehold, m.a.o. kun det absolutt høyst nødvendigste av vedlikehold. Ikke mer og ikke mindre fordi man ikke vet hva som skal skje med skolen. Om man har lest rapportene for Kanebogen skole kjenner man godt til vannlekkasjene som har vært ved skolen, skjeggkre- og muse-problematikken, konsekvensene av å utsette barn for det dårlige inneklimaet og andre utfordringer ved skolen. I økonomiplanen som nylig ble presentert av kommunedirektøren ble det signalisert at ny Kanebogen skole ikke skal diskuteres ei prioriteres de neste 10–15 år.

Tilstandsrapporten for Kanebogen skole levert mai 2022 (ikke mulighetsstudie som ordføreren mener er levert), støtter hva alle tidligere rapportert har sagt, at skolen er i slik forfatning at den ikke kan gjenbrukes, den må rives. Videre påpeker rapporten at skolen som er bygget henholdsvis 1963 og 1975, er bygget etter de standarder som var satt da f.eks. dimensjoneringer på tak- og bærekonstruksjoner. Tilstandsrapporten sier ingenting om hvilke muligheter man har for et nytt bygg på tomten for Kanebogen skole. Dette må utarbeides i en mulighetsstudie.

Ser man alle rapportene som foreligger for skolen over de siste 10 årene får man fram et bilde av en skole hvor konsekvensene av dagens tilstand på skolen påfører barn og lærere sykdommer og plager i hverdagen samt en utrygghet blant foreldre «holder skolen seg faktisk stående?».

Ifølge Norsk standard er bygg som er oppført på 60- og 70-tallet dimensjonert for en snølast på 150kg/m² dvs. ca. 50 cm tørr snø eller 40 cm våt snø pr. m² Altså, ikke uhørte snømengder vinterstid i Harstad. For Kanebogen skole er snølasten 150kg/m² Det tilsvarer 30 prosent av dagens krav til snølast. Taket er altså dimensjonert for å tåle 1/3 av den snølasten Harstad barneskole som sto ferdig i 2018 er dimensjonert for. Dersom snø ikke fjernes fortløpende fra taket, vil det kunne medføre skader/deformasjon på tak- og bærekonstruksjonen i skolebygget. I ytterste konsekvens kan det medføre kollaps og tap av menneskeliv.

For å vite hvor store snømengder som ligger på taket på Kanebogen skole finnes det ingen måleinstrumenter eller overvåking. Over de siste 60 årene har målingen av snømengdene blitt gjort ved at «noen» følger med på værmeldingen og at «noen» ringer «noen» for å si fra «nå ser det ut til at det må måkes på taket». Med andre ord, hvordan snøen har blitt fjernet har og er personavhengig.

For et tak og byggkonstruksjon som har slitasjeskader viser det seg gjerne ved store vannlekkasjer fra tak, slik som var ved skolen i 2016. Setningsskader i vegger og gulv, noe vises på vegger og gulv ved skolen i dag samt at man begynner å få problemer med å åpne vinduer og dører slik som det er ved skolen i dag. Dette er da i tillegg til all annen problematikk som skolen har mht. toalettforholdene som er uholdbare, rør som lekker i garderobene, nettverk og elektrisk anlegg som ikke fungerer korrekt og kortslutter, samt ventilasjonsanlegg som ikke fungerer. Listen er lang om man skal nevne alt, men man får en forståelse av hverdagen ved skolen for elever og lærere. Når man er kommet så langt at det er en gjengs holdning at det har ikke noen hensikt å skrive avvik på alle sakene fordi kommunen ikke tar tak i det, sier det sitt om hvor fortvilet og uholdbar situasjonen er. Og, det er jo forståelig når det er en holdning fra kommunens side om kun å gjøre det absolutt høyst nødvendigste av vedlikehold for å opprettholde forsvarlig drift.

Om man har lest rapportene og dokumentene som foreligger for Kanebogen skole vet man altså dette. Og foreldrenes bekymring for å sende barna på skolen er reelle. Det var en forelder som, meget satt på spissen, spurte «barna går altså da daglig inn i en dødsfelle fordi man ikke kjenner til omfanget av slitasjeskadene etter 60 års bruk?».

Jeg er verken ingeniør eller har muligheten til å predikere fremtiden, men jeg har lest mang en rapport og dokument som foreligger for Kanebogen skole, diskutert med ressurser som har bygg som sitt fagfelt og det er på ingen måte verken oppløftende lesning eller svar som beroliger en forelder. Jeg har snakket med mang en forelder som forteller om barn som kommer hjem fra skolen med hodepine, allergier som har blitt sterkere, migrene samt smerte/problemer som kommer fra å holde seg 8–10 timer. Vi snakker her altså om barn som pga. forholdene ved skolen får redusert livskvalitet i tidlig alder. Det er flere rapporter og forskning på inneklima som viser til at det er en kobling mellom dårlig inneklima og utvikling av luftveisproblemer senere i livet. Fraværstallene blant lærerne kjenner vi godt til da de ble presentert i mediene for et år siden og tallene har ikke blitt oppløftende bedre siden da.

Som en forelder ved Kanebogen skolen føles det som man har signert en «carte blanche» til Harstad kommune hvorpå kommunes indirekte handlinger sier «vi ofrer deres barns helse og utdanning på en slik måte at de påvirkes negativt i all uanselig fremtid pga. forholdene ved denne skolen».

Man kan undre seg hvorfor det er en slik motstand for å gjøre noe med Kanebogen skole. Kommunedirektøren viser til skolestruktur og nedgang i innbyggertall, men dette er ikke noe som ble diskutert når man besluttet å bygge ny Bergseng skole for 400–450 elever samt en idrettshall (ref. HT 16.05.22). Videre har man besluttet å bygge ny Seljestad Rødskole, uten en diskusjon rundt skolestruktur ei at skolegrenser ev. flyttes og flere elever skal til Seljestad barneskole. Ikke misforstå meg, det er ingen tvil om at både Bergseng og Rødskolen er viktige investeringer, men det jeg finner merkelig er at i disse tilfellene er ikke skolestruktur et spørsmål. Men, når Kanebogen skole nevnes, da signaliserer kommunen at er absolutt nødvendig fra kommunens side å se på skolestrukturen. Dette i en av de største skolekretsene hvor det er stor utskifting av populasjonen og en oppblomstring av barnefamilier.

En rapport rundt skolestruktur i Harstad skal ifølge planene legges fram 23/24. Det er interessant å se at ifølge kommunens egne prognoser skal elevtallet ved Kanebogen gå ned med i underkant av 20 elever over de neste par årene. Altså ikke en signifikant nedgang. Det er jo også interessant å høre at skolestrukturen er så viktig å diskutere når man vet at det ligger flere større utbygginger som sogner til Kanebogen skolekrets i reguleringsplanen. Hvor skal de elevene gå? Ved Kanebogen skole er det i alle fall ikke plass i dag og ved de andre skolene er ikke skolestruktur et tema.

Kommunens egne prognoser viser at ved Bergseng skal elevtallet gå ned med underkant av 10 elever, til ca. 330 elever og ved Seljestad barneskole en nedgang på ca. 20 elever, til ca. 280 elever i 2025. Hva tenker kommunen her? At elever skal sendes fra Kanebogen skolekrets til Bergseng skolekrets fordi der skal det bygges en skole som er dimensjonert for vesentlig flere elever enn hva som bor i skolekretsen? I dialog med kommunen sier de selv at ved bygging av Rødskolen tar man ikke høyde for flere elever.

Slik som kommunens egne prognoser foreligger, mener vi det er et behov for ny Kanebogen skole i omtrentlig samme størrelse som i dag. Vi mener det hensiktsmessige ville være at ny Kanebogen skole bygges på dagens tomt. På den måten vil det ikke være behov for de samme store infrastrukturkostnadene som man ser nødvendig ved bygging av ny Bergseng skole. Under oppføringen av ny Kanebogen skole kunne brakkeskole benyttes på samme måte som det foreslås ved bygging av Rødskolen.

Når kommunedirektøren legger fram et grovt estimat på 400 MNOK for en ny Kanebogen skole kan man undre seg hvor det estimatet kommer fra. På forespørsel til kommunen etter beregningsgrunnlaget slik at man kan se hvordan man kom fram til estimatet på 400 MNOK for ny Kanebogen skole er det dårlig med svar. Når man ser seg rundt i regionen på de nye skolene som er oppført de siste to årene i Bardu, Evenes, Stokmarknes og Narvik kan man stusse litt på estimatet Harstad kommune lener seg på. Dette er fremtidsrettede skoler hvor man har valgt å bruke bærekraftige bygningsmaterialer og kvm-prisen er vesentlig lavere enn i Harstad.

Estimatet fremlagt for ny Kanebogen skole henger ei på greip når man ser på kvm-pris som var for å bygge Harstad skole (ca. 54 000kr pr. m² (2016)) og hva som legges til grunn for Rødskolen (ca. 50 000kr pr. m² (2022)). Bruker man samme kvm-pris for ny Kanebogen skole i omtrentlig samme størrelse som i dag hadde man vært nærmere +/- 250–300 MNOK selv med inflasjonsjustering av tallene. Dette resonerer også med tanke på. erfaringstallene som foreligger for andre nye skolebygg i regionen.

Som man kunne lese i HT oktober 2021 skal Harstad kommune bruke ca. 369 MNOK på en skole til 400–450 elever og en ny idrettshall på Bergseng. En skole av en slik størrelse er nok ikke hensiktsmessig å bygge på tomten til Kanebogen skole ei ny idrettshall med tanke på. at den nye turnhallen og Stangneshallen er i kort gåavstand.

Pt. har Kanebogen skole en fantastisk beliggenhet og det er alt!

Utover det står skolen ganske som et åpent sår i skolekretsen. Her foregår mye av den negative og uønskede aktiviteten som vi leser om i mediene. Kanebogen skole og arealet rundt har fantastiske muligheter om det blir ivaretatt og forvaltet på en god måte. Nærhet til skogen som gir muligheter for aktiviteter både sommer og vinter, både i og utenfor skoletid. Det er kort avstand til Kanebogen senter og knutepunkt for kollektivtransport med tanke på. muligheter for andre bruksområder. Tenk om man kunne fått til et samlingspunkt ved Kanebogen skole for ungdommer. Pt. er det ungdomsklubb i Kila og ved Harstad skole, hvorfor ikke på Kanebogen skole? Hvem vet, ved nytenkning kunne man fått til et samspill mellom eldre og barn? Forskning viser at samspill mellom disse to befolkningsgruppene gir gode effekter på livskvaliteten for begge gruppene. En ny Kanebogen skole bør ha muligheter for å ivareta ulike grupper av samfunnet.

Skøytebanen (og mulig skatepark) ved siden av gir muligheter for store synergieffekter dersom de får gjennomslag for sitt forslag. Her har Harstad kommune en gylden mulighet til å være en foregangskommune for nytenkning og bruk av fornybar energi til oppvarming av offentlig bygg. For en kommune som skal spare inn 40 prosent av klimagassutslipp fra offentlige bygg innen 2030 og p.t. kun klarer å spare inn under 10 prosent gir dette prosjektet også muligheter her. Når man ser på dagens driftskostnader for Kanebogen skole og vet at her alene er det mye å spare på drift og strømkostnader virker det merkelig å ikke komme i gang med mulighetsstudie for ny Kanebogen skole og de kostnadsbesparelser ny skole vil gi.

Noen vil nok kommentere at dette er nonsens, ønsketenking og annet, og ja vel, poenget er at man trenger å komme i gang med mulighetsstudiet for ny Kanebogen skole nå og tenke de store nyskapende tankene. Man trenger å rette øynene mot fremtiden, hvordan undervisning anno 2022 skal gjennomføres, hvilke arbeidsmetoder vi har nå og vil ha i fremtiden. Vi trenger et skolebygg som lar lærere gjøre det de kan best. Være lærere og formidle kunnskap på en god måte til elevene sine. De skal ikke være snekkere, elektrikere, ventilasjonsmontør og «vedlikeholds ansvarlige» for å komme seg gjennom skoledagen og pensumet fordi at skolen ikke er tilrettelagt for undervisning anno dette århundret ei fremtiden. Realiteten er at vi har barn av det 21. århundret hvor lærerne er fra det 20. århundret i et skolebygg fra midten av 1900-tallet som ved bruk av lærebøker fra slutten av 1900-tallet/ begynnelsen av 2000-tallet skal tilegne seg kunnskap og ruste seg for fremtiden.

På tampen av det gamle året og på vei inn i det nye må det være mulig å komme med et nyttårsønske. Vi ønsker og ber at kommunestyret tar opp saken om mulighetsstudie for ny Kanebogen skole i løpet av de første månedene av det nye året.

Vi ber ikke om flere hundre millioner kroner på bordet i morgen, vi ber om at ballen begynner å rulle og man ser på hva man kan få til på tomten til skolen og hvilken skole man kan sette opp, hva det vil koste samt får en konkret og realistisk tidslinje på bordet som tar i betraktning de elendige forholdene vi ber barna akseptere i dag.  Vi ber om at fremtidens ressurser blir ivaretatt og så får vi krysse fingrene for at de ikke husker hvordan vi har behandlet dem nå når vi blir gamle og må ivaretas.