Av: Jan-Erik Kristoffersen, daglig leder i Visit Harstad

Aldri har Harstad samlet sett hatt så mange gjester boende på hotell i byen. Vi passerte 100.000 romdøgn, og hadde totalt over 142.000 gjestedøgn!

Det er samtidig en betinget suksess for reiselivet totalt sett, da gjestene i begrenset omfang brukte opplevelsesaktører og attraksjoner i Harstad. Byen har også øket sin hotellkapasitet betydelig og derved er også beleggsprosent og inntjening foreløpig redusert.

Reiselivet beskrives i dag som et «Økosystem» bestående av overnatting, opplevelser, servering, transport og formidling/salg. Økosystemet er imidlertid større enn bedriftene som er registrert i Brønnøysundregistret under en av reiselivskategoriene. Inkludert i økosystemet er både landbruk, kulturnæring, handelsnæring, frivillige organisasjoner, kommunene med flere. Alle er innbyrdes avhengige av hverandre, og suksess i reiselivet er egentlig summen av verdiskapingen som skjer i hele dette økosystemet når gjester besøker oss i vår by eller region. Suksess er også at reiselivet utvikles bærekraftig, at besøk ikke går ut over interessene til innbyggerne, at det bygges stolthet for regionen og at det skapes «Bolyst».

Det er derfor synd at det eneste måleparameter som er tilgjengelig via næringsrapportering er overnattingsdøgn. Visit Harstad har oversikt over flere av de andre delene av økosystemet. Blant annet opplevelser levert av reiselivsaktører, attraksjoner i byen og deler av serveringsnæringen.

Sannheten er at 2022 ikke ble noe toppår for noen av aktørene som har levert opplevelser på havet, i fjellet, i restauranter og på våre attraksjoner, og kultur- og handelsnæring har vel også opplevd bedre år.

Den økte hotellkapasiteten og forbedringen i kvaliteten på hotellene i Harstad gir oss mulighet til å ta imot gjester i et helt annet omfang enn tidligere. Både større arrangementer, konferanser og flere individuelle gjester.

Skal gjestene komme til vår by og region, er ikke hotellene nok i seg selv. Resten av økosystemet må være på plass og klar til å levere, og vi må samhandle for å fortelle de gode historiene om vår destinasjon, vår lokale kultur og identitet.

At leveransene må stemme med forventningene vi bygger opp i våre fortellinger, er en selvsagt forutsetning for suksess. Harstad har en god vertskapskultur i alle deler av økosystemet, det får vi stadig bekreftet fra besøkende fra hele verden.

Harstad har etter min oppfatning aldri hatt et bedre utgangspunkt for å lykkes i reiselivsnæringen, med en fantastisk infrastruktur, store forbedringer i Harstads «byrom», nye hoteller og en opplevelsesnæring som har brukt de vanskelige covid-årene til å utvikle nye produkter og konsepter. Nye kafeer og restauranter er også kommet til.

Interessen for vår region er stor, trafikken på Visit Harstads offisielle destinasjonssider nærmer seg toppåret i 2019, og turoperatører fra hele verden viser interesse som aldri før.

Frivillige organisasjoner som for eksempel Harstad Cycle klubb har gjort store løft for byen, regionen og reiselivet med Harstad Sykkelpark. Tror ikke alle har tatt inn over seg hvor stor attraksjonskraft denne ene satsingen er i ferd med å skape. Harstad Turlag drar aktive turister til regionen med nybygde og fornyede hytter på fjellet i regionen, og det fins flere andre gode eksempler.

Harstadregionen er i å år markeringsdistrikt for Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år, med satsingen «Tore Hunds rike» og temaet «Ressurser, makt og rikdom». Det blir skapt mange spennende aktiviteter i prosjektet og det forventes nasjonal oppmerksomhet. Byens mange festivaler utvikles, fornyes og skaper fornyet interesse og attraktivitet.

Den store utfordringen akkurat nå er at store deler av reiselivsnæringen er frie for egenkapital, og kontantstrømmene som skulle komme etter covid, lar vente på seg. Spesielt er de mindre bedriftene utsatt. Nye globale utfordringer har utløst nervøsitet i markedet, våre utenlandske gjester sitter hjemme og tør ikke bestille sine ferier, bedriftsmarkedet er avventende. Inflasjon, krig og usikkerhet gjør at det er vanskelig å forutse hvordan 2023 kommer til å utvikle seg for reiselivet.

Det er imidlertid i utfordrende tider det er viktig å stå samlet, mobilisere ressurser og kanskje til og med involvere deler av økosystemet som normalt ikke tar direkte del i destinasjonsmarkedsføringen. I tillegg må vi våge å samhandle med våre naboer i storregionen og ikke være redd for å miste kunder til nabobyen.

Målet må være å øke størrelsen på «reiselivskaken» fremfor å slåss om biter av en kake som fortsatt er for liten til å skape lønnsomhet for hele næringen. Utfordringen til å skape dette løftet er stor å bære for de mange små virksomheter som utgjør reiselivet i vår region akkurat nå. Utenom hotellene består den i hovedsak av mindre bedrifter, med sesongdrift.

Byen, regionen, andre næringer, innbyggere, og tilreisende behøver et «økosystem» i reiselivet som fungerer, at mindre bedrifter «står han av» og klarer å skape helårsdrift. For å klare dette må det satses flere kroner enn Visit Harstad og medlemsbedriftene akkurat nå rår over, og det er behov for å koordinere innsats på et helt annet nivå enn noen gang før. Kanskje må de få «store» i reiselivsnæringen investere flere kroner i markedsføringspotten akkurat nå, og bedrifter i andre næringer melde seg på i en felles innsats for å løfte trenden som så smått vises i overnattingsstatistikken.

Betrakt dette som en åpen invitasjon – vi har STOR tro på fremtiden!