Slik vil Harstad kommune bygge dagsenter, 14 omsorgsboliger og avlastning for utviklingshemmede på samme tomt. Vil prosjektet bli et slags «minitrastad»? Illustrasjoner: Niteo projects and architecture

Det er flott at Harstad kommune ønsker nye bygg som skal gi bedre tilbud og botrivsel for mennesker med psykiske utviklingshemminger. Men er det foreslåtte alternativet med dagsenter, avlastningsenhet og 14 boliger – på et sterkt begrenset område - det beste alternativet? Det viser seg å ikke være tilfellet – siden Statsforvalteren ikke har godtatt denne løsningen

I utgangspunktet syntes også jeg at dette prosjektet ble fint, og jeg lot meg fascinere av det som så ut som en god løsning.

Men etter hvert fikk jeg en følelse av at dette ble et slags, unnskyld uttrykket, «minitrastad».

Nåværende tomt var tenkt til avlastning og dagsenter.

Hvis jeg har forstått saksgangen rett, så syntes Statsforvalteren at det vedtaket som ble gjort i boligpolitisk plan, med saksnummer 27/11-14, var godt planlagt – med god løsning.

Nåværende tomt var tenkt til avlastning og dagsenter. Hvorfor ble ikke dette fulgt opp i noe som resulterte i nye lokaliteter?

Var det et kommunalt ønske om at det måtte sees på nye muligheter – eller kun for å spare penger?

Min erfaring med de gamle dagsenterlokalene var at de var særdeles lite egnet for å gi mine utviklingshemmede venner en hverdag med gode tilbud. Og jeg beundret de ansatte som hver eneste dag måtte improvisere får å få dagsprogrammet gjennomført. Det står det stor respekt av.

Etter en stund ble det nye lokaliteter i St Olavsgt. Det «nye» dagsenteret ble pusset opp med arvepenger, som fra giverens side var ment å skulle brukes til den enkelte utviklingshemmedes personlige utvikling.

Hvordan oppussingen skulle bidra til denne personlige utviklingen har jeg – dessverre – store problemer med å forstå.

Spesielt når en får beskjed om at restbeløpet av arven er det kun kommunen som kan bruke. Til hva?

Etter en periode med lokaliteter  i St Olavsgt – som i alle fall for meg som pårørende – syntes å fungere fint, ble det bråstopp.

Både brukere og personale måtte ut. I løpet av tre dager var lokalene tømt, og brukerne uten tilbud.

Så vidt jeg vet ble aldri disse lokalene brukt til «covid 19-pasienter». Om de fortsatt står tom vet jeg ikke.

Hvor skulle brukerne av dagsenteret ha sitt daglige tilbud?

Jeg mener å huske at noen av personalet i dagsenteret faktisk «trålet» byen for å finne løsninger.

Et av alternativene var en nedlagt barnehage. En nedlagt barnehage, som visstnok skulle rives. Det ble tilbudet til mine utviklingshemmede venner.

Personalet i dagsenteret gjorde en heroisk innsats for å «bygge opp» det som var nedlagt, Dugnadsinnsats i flere former måtte gjennomføres. Da jeg så lokalene første gang ble jeg imponert over de ansattes innsats, men ikke over lokalene.

Nå ser det ut til å bli ytterligere forsinkelser. Det kan vel unngås ved at det som opprinnelig skulle være på denne tomten – nemlig avlastning og dagsenter, blir realisert.

Så får kommunen - omgående -finne annet og egnet sted for leilighetene.

I sin tid trodde jeg at de 14 leilighetene var for helt nye brukere. Men det er jo kun flytting av 9 leiligheter fra annen lokalitet i Fredlyveien 4. Da er det kun 5 «nye» leiligheter som blir disponibel for nye brukere

Det er mange pårørende i Harstad som venter på at kommunen skal ta et skikkelig løft for å få bygget flere boliger for mennesker med utviklingshemming. Det forslaget som foreligger pr i dag bidrar kun til forsinkelse. Og det må en unngå, for behovet langt større en 5 «nye» leiligheter. DET HASTER!!!!!

Å bygge leiligheter i et fellesskap med dagsenter og avlastning blir – etter mitt skjønn – en ny institusjon. Det blir boliger som merker seg ut, og det var ikke hensikten . Mitt ideal er ikke «eneboliger», men mindre enheter a la 4-5 leiligheter, hvor brukerne og de pårørende i stor grad kan velge hvem de vil bo sammen med – uten å bli i samme klynge som avlastningen og dagsenteret.