Specsaver advarer mot feil når vi kjøper solbriller. «De fleste tenker på stil, men det viktigste er å beskytte øynene mot skadelig UV-stråling», heter det i annonsen. Om det var stilen som fristet Bjørnar Moxnes, har vi ikke fått vite, men i så fall var valget av Boss-merke en skandale. Har dagens røde politikere glemt nazi-tida?

Moxnes sitt valg av solbriller skader neppe øynene. Begrunnelse hans derimot skadet hans troverdighet og tillit, men ikke hos meg. Jeg mistet tilliten da han og Rødt-ledelsen gikk inn for våpeneksport til Ukraina. Da blir nasking av solbriller en bagatell. Likevel er det solbrillene som får oppmerksomhet og konsekvenser for ham. Saka har satt politikken i bakgrunnen.

Med våpeneksport stiller Rødt-ledelsen seg som salgsagenter for Raufoss Ammunisjonsfabrikk og Kongsberg våpenfabrikk. I iveren for å komme i det gode selskap med regjeringa, har Moxnes også blitt forsvarer av norsk imperialisme. Bra var det at mindretallet på Landsmøtet som gikk mot våpeneksport, var stort. Da kan denne debatten fortsette.

Rødt er mer enn lederen. Partiet kan faktisk også forsvare nasking, men da i Ole Høilands ånd med å ta fra de rike og gi til de fattige. Men i Norge er det ikke solbriller de fattige trenger mest. Fattige har for tiden knapt nok råd til ferie eller tid til å sole seg.

Media har en oppgave med å avsløre Stortingspolitikernes rot med adresser, reiseregninger, habilitet og fullmakter for å bevilge seg goder. Når Stortingets fremste kritiker på frynsegoder kan tas, er det naturlig at media tar tak i saka. For omgang med sannhet og etikk er et kulturspørsmål. Derfor må en kunne stille spørsmål med kulturen som råder på Stortinget og hos politikerne generelt.

I stedet for å reise en debatt om hestehandel og triksekulturen på Stortinget, gjør media en grov tappe. De glemmer å stille spørsmål med overvåkingssamfunnet vi er kommet inn i. Overvåkingskameraene er godkjent for å avklare tyveri. Nå var naskinga både oppklart, innrømt og bot betalt. Saka var oppklart og bøtet for. Likevel blir filmen brukt i media. De ilegger en tilleggsstraff større enn boten som allerede er betalt. Det spørs om ikke det overgrepet er større enn naskinga.

Hvorfor spør ikke media om overvåkingssamfunnet? Er tillatelsen til bruk av overvåkingsopptak brutt? Vi trenger heller en verdidebatt som styrker bevisstheten om moral og etikk. Er det naskinga en vi til livs, er det mer effektivt enn flere overvåkingskameraer.