Innlegget er skrevet av Harry Lofthus.
Vi er blitt vant til at strømprisene i sør har gått fullstendig amok, og flere politikere og fagfolk har kommet med sine forklaringer. Energikrise er nøkkelordet.
At politikerne i tidligere tider har inngått samarbeid med Europa og overlatt til markedskreftene å styre energiflyten, har nå til det fulle rammet det sørlige Norge, med ødeleggende kraft.
Myndighetene er presset, men klarer ikke å snu denne trenden.
De har riktig nok satt inn virkemidler for privatkundene, om dette vil være tilstrekkelig på sikt gjenstår å se.
Deler av næringslivet sliter skikkelig, og et mangfold av arbeidsplasser vil ryke, nå etter hvert.
Regjeringen jobber med saken blir vi fortalt, samtidig som de gjentar gang etter gang hvor vanskelig det er å finne en rettferdig løsning. Selvfølgelig er det vanskelig, nærmest umulig tror jeg.
Nå opplever en også her i nord at strømprisene øker faretruende, det er nesten helt utrolig. Årsaken til dette er at det er så lite vind i Sverige. Ja, tro det eller ei, magasinene renner over hos oss, men likevel skal vi påvirkes av været i Sverige. Går det an?
Galskapen må ta slutt, politikerne må ta inn over seg at de ikke har vært nok forutseende. Nå må det tas grep for å stabilisere vår hverdag, både for den enkelte og industrien.
At en i samarbeidets ånd tenker på likhet i Europa har kanskje for politikerne vært et mål. Men hvor realistisk er dette? Når en tenker på de enorme forskjellene som foreligger. Beliggenhet, kulturelt og de muligheter/begrensninger som ligger i dette.
Energikrisen viser jo til fulle at vi alle stå over enorme utfordringer. Norge er i denne sammenheng det landet som står godt rustet, med store ressurser innen olje, gass og vannkraft. At vi skal dele vårt overskudd med Skandinavia/Europa er vel alle enige om. Men ikke i den grad at en setter sitt eget land i fallitt, slik situasjonen nå etter hvert fremstår.
Jeg mener myndighetene må ta nødvendige grep for å stabilisere situasjonen snarest, opprette en forutsigbarhet innenfor energisektoren, ellers er jeg redd vi går dystre tider i møte.
Vi opplever uro i arbeidslivet, mange føler behov for å streike og det vil komme stadig flere til, levevilkårene blir jo dårligere dag for dag.
Makspris for strøm og drivstoff må innføres, da får en noe å forholde seg til. Hvor nivået på de forskjellige produkter skal ligge er politikernes ansvar, men det må legges til grunn at Norge er mer enn Oslo og Bergen, og hvis folk fortsatt skal bo i distriktene må det legges til rette for det.
Noen vil nok mene at dette er en form for nasjonalisme, la så være, jeg mener fortsatt at vi som sitter på disse ressursene må ivareta vårt samfunn først, før vi fordeler overskuddet.
Myndighetene våre påpeker stadig at vi må bygge ut vår kapasitet, det er sikkert riktig, men i hvilken grad bygger de øvrige landene i Europa ut. Er redd for at vår utbygging i liten grad kan forsyne Europa med deres behov, selv om vi ødelegger vår natur og gir av vår kraft og etter hvert ligger med brukket rygg.
Så politikere, slutt å slåss internt, hvem har gjort hva tidligere betyr ikke så mye nå, vi må kjempe for en felles sak. Et felles stabilt godt samfunn for oss alle, fjern markedskreftene på energi, gi oss forutsigbarhet.