Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling, Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning, Bente Haug, viserektor, Rikke Gürgens Gjærum, viserektor

Russland har invadert Ukraina, og tvunget menn i krig og kvinner og barn på flukt. Hver dag ser vi bilder av ukrainere som gjemmer seg i kjellere og bomberom, i forsøk på å beskytte seg fra krigens grusomheter. Vi ser kvinner som må forlate landet, i håp om å redde sine barn, vel vitende om at de kanskje aldri kommer til å få se sine menn, sønner og kjærester igjen. Vi ser også modige ukrainske kvinner som velger å bli igjen for å kjempe kampen mot de russiske angrepene.

Også russiske kvinner protesterer. Det er journalister og forskere, og det er kvinner som engasjerer seg i Feminist Anti-War Resistance. De markerer motstand i det stille eller på åpen gate i Moskva og St. Petersburg. Noen blir arrestert sammen med sine barn når de legger blomster foran Ukrainas ambassade. I Russland er det soldatmødre og kjærester som ikke vet hvor sønnen eller mannen deres befinner seg, og som i verste fall får beskjed om at han har omkommet i tjeneste.

Det er ukrainske og russiske mødre som må forklare for sine barn om hva som skjer og ikke finner ord. Som i alle kriger og konflikter er kvinner og barn ofre, og som vi vet blir vold mot kvinner ofte brukt som våpen under krig og konflikt. Derfor er kvinnedagen fremdeles viktig. Dagen skal både gi oss kraft til å se fremover og ydmykhet av å se bakover. Derfor må vi alltid huske å hedre kvinnene i historien.

Kvinnedagen ble innstiftet på en sosialistisk kongress i København i 1910 etter initiativ fra den tyske marxisten Clara Zetkin. Den internasjonale kvinnedagen ble markert første gang året etter, 19. mars 1911. Men hvorfor ble så 8. mars valgt som merkedag? Da må vi se til Russland og spole akkurat 105 år tilbake. Da demonstrerte 90.000 kvinner i St. Petersburg med skilt som «Ned med tsaren!» og «Nei til krigen!» Dette ble opptakten til den russiske revolusjonen. Det ble kamper, men soldatene skøyt ikke på demonstrantene, de deltok heller i demonstrasjonene. Fem dager etter var tsaren felt. Dette er Russland for over hundre år siden, på vei ut av eneveldet og inn i fremtiden. Russland gikk foran den gang.

En av årets paroler handler om at feminismen er grenseløs, og at vi må gi vern til kvinner og barn på flukt. Som universitet ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe flykningene, og vi ønsker å bidra. Vi jobber i disse dager med å utvikle tiltak som å tilby studier og muligheter for akademikere på flukt.

Det er også andre kvinneperspektiver det er viktig å minne om i dag. Som universitet har vi et spesielt ansvar for å sette mangfold, likeverd, likestilling og kjønn på dagsorden, og bidra til at vi når FNs bærekraftmål nummer 5: likestilling mellom kjønnene. Men kjønnsperspektivet er også er sentralt når vi skal nå de andre bærekraftmålene. Det vil si de store samfunnsutfordringene innen energi og miljø, helse, utdanning og global rettferdighet. Hege Kristin Andreassen, leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, har oppsummert det så bra: “Hvis kjønn glipper i arbeidet, så oppnår vi ikke bærekraftige løsninger”. Ved UiT står kjønnsperspektivet sentralt og i en serie kortfilmer som ble laget i anledning 25-årsjubileet til Senter for kvinne- og kjønnsforskning, forteller UiT-forskere fra ulike fagfelt hvorfor kjønn har betydning på alle samfunnsområder og for oss alle: UiT-forskning med kjønnsperspektiv UiT.

I en av kortfilmene får du høre at 40 prosent av professorene og lederne ved UiT er kvinner. Dette plasserer oss i verdenstoppen innen likestilling, og det er noe vi feirer i dag. Samtidig er tallene en motivator for å fortsette det viktige arbeidet med forskning på tema som rettferdighet, ulikhet og makt. I forrige uke arrangerte vi Gender Awareness Week, der internasjonal feminisme blant annet i Polen, Tyrkia og Afrika, sto på agendaen.

Vi i rektoratet er opptatt av betydningen kjønn i akademia og av kjønnsbalanse i samfunnsutviklingen. Vi ønsker å jobbe for et gutteløft i helsefagene og jenteløft i realfagene for å sikre likestilling på tvers av alle fag. Vi har en rekke utfordringer knyttet til rettferdighet, ulikhet og makt som vi må løse for at verden skal bli et godt sted å være for oss alle. De løsningene ønsker UiT å bidra til gjennom forskning, innovasjon og kompetanseutvikling.

Gratulerer med dagen til alle kvinner og menn som jobber med likestilling, både i Norge og rundt om i verden, og spesielt varme tanker går til alle kvinner som befinner seg i krigssoner eller er på flukt.