Under overskrifta «Stormakt[s]konflikt» går Rødt Harstad 25. februar ut og retter «sin sterke kritikk» mot både Russland og USA, som «Vågsfjordens rødeste» finner å måtte medta når førstnevnte blir det. Dermed forsøkes Russlands angrep på Ukraina bagatellisert, mens USA og Natos interesser i saken framstilles som aggressive! Faktum er at Frode Bygdnes og hans kadrer i Harstad og omegn står fram som Vladimir Putins kurérer pga. deres samme negative kritikk av USA og Nato som den russiske despoten. Putin er riktignok kanskje ikke så mye sistnevnte som han er lik sin lillebror i Hviterussland, Aleksandr Lukasjenko.
Rødt Harstad bør (sammen med halvpasifistiske SV) stikke fingeren i demokratisk vestlig jord, for derved å prøve å finne ut hvor partiet befinner seg i Europa og verden. Det er å håpe at lokalpartiet sitt angrep på USA og Nato begrenser seg til det verbale, og at partiet også sentralt ikke igjen fremmer slagordet «væpna revolusjon», offisielt strøket fra ideologi- og politikkvokabularet for kun få år siden. Rødt sitt «stormaktutspill» er å sammenligne med en fjert i verdensrommet (som har vært pensjonert fotballspiller Rune Bratseth sitt favorittuttrykk opp gjennom årene).
Kritikken av Russland sitter nok langt inne. Dette fordi sovjetimperiet tilbake til Khrusjtsjov og Bresjnevs tid (etter Stalins død i 1953) av Rødt sin forgjenger. AKP m-l, ble utropt som like imperialistisk som USA – og det var da også tilfellet. Sovjetunionen ble i god tid før endelig opphør totalt avskrevet som idealmodell for et kommunistisk paradis. Det ble derimot ikke den fortsatte ettpartistaten Kina. Rødt sin forgjenger hadde som kjent ytterligere to, i areal og folketall, mindre diktaturer som favoritter: Albania og Cuba.
Endelig er å si at undertegnede anser sitt ønske om fred i Ukraina og naboland å være like sterkt som Rødt sin kritikk av USA og Nato.