Skrevet av: Kirsti Hele Rødfjell Meidelsen, statsautorisert revisor og leder for KPMGs revisjonsvirksomhet i Nordland

Som revisorer er vi opptatt av at næringslivet vårt skal være gjennomsiktig og at lovene som regulerer det skal være godt utredet. Derfor er vi kritiske til regjeringens forslag til endringer i barnehageloven.

Vi har med stor interesse fulgt debatten i Harstad Tidende om regjeringens utkast til ny barnehagelov de siste ukene. Ikke uventet er det særlig forslaget om å kreve at alle private barnehager med over 30 barn må bli selvstendige rettssubjekter det strides om. KPMG har blitt dratt inn i debatten fordi vi i 2019, på oppdrag fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL), skrev et notat om konsekvensene av en slik endring. Elin Skrede i For Velferdsstaten skriver i sin kronikk i denne avisen at notatet var en del av en «intens lobbykampanje» fra PBL. Leder i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, svarte selv på Skredes påstand tidligere denne uken, men vil vi også gjerne komme med vårt perspektiv.

Som revisorer er vi opptatt av at politiske beslutninger som påvirker norsk næringsliv skal være fattet på et godt faglig grunnlag. Vi brenner for faget vårt og er stolte av det yrket vi har valgt. Så når vi, i notatet vi skrev på oppdrag fra PBL, konkluderte med at kravet om selvstendig rettssubjekt er en dårlig løsning, gjorde vi ikke det som en del av en lobbykampanje. Vi gjorde det fordi det var vår faglige vurdering. Som Schjelderup skriver, vil innføringen av et krav om selvstendig rettssubjekt føre til en betydelig merkostnad for mange barnehager uten at nytteverdien av dette er godt dokumentert. Dette er imidlertid ikke den eneste grunnen til at vi i sin tid endte opp med å anbefale at man heller burde utvide de eksisterende rapporteringskravene. Med det nye forslaget risikerer man nemlig flere uheldige konsekvenser. Vårt inntrykk er at konsekvensene ikke er tilstrekkelig utredet og at det derfor er usikkert om det er tatt hensyn til uheldige følger av forslagene.

For det første vil kravet som selvstendig rettssubjekt føre til etablering av nye eller utvidede konsern i barnehagesektoren. Ved å innføre krav om selvstendig rettssubjekt vil mange selskap måtte splittes opp. Da vil man ende opp med en situasjon der en eier sitter på mange selskaper. Vi tror at det da kan være naturlig for mange aktører å danne konsern. Det vil med all sannsynlighet føre til at mange funksjoner blir sentralisert på konsernnivå. For eksempel kan større aktører i en slik situasjon velge å opprette egne selskaper som leier ut medarbeidere, lokaler og utstyr til de ulike barnehagene som, med regjeringens forslag, vil måtte bli egne selskap. Slike konserninterne transaksjoner er en kjent utfordring når det kommer til kontroll- og tilsynsvirksomhet. Her kan man altså ende opp i en situasjon med mindre innsyn, ikke mer. En slik reorganisering kan dessuten føre til at årsregnskapet til den enkelte barnehage mister mye av informasjonsverdien det ellers ville hatt. I ytterste konsekvens vil det kun være inntekter og kostnader, sammen med konserninterne mellomregninger, egenkapital og bankkonto igjen i årsregnskapet. Mens den informasjonen man gjerne vil ha vil finnes i andre regnskap, som man kanskje ikke like lett finner fram til.

Som revisorer har vi en tillitsrolle på vegne av storsamfunnet. Vi påser at lover og regler følges og bidrar slik til et gjennomsiktig og godt fungerende næringsliv. Vi er og opptatt av at beslutninger som påvirker næringslivet skal være godt utredet og basert på en solid kost-nyttevurdering. Det mener vi ikke er tilfellet med regjeringens forslag til ny barnehagelov. Derfor er vi kritiske til de foreslåtte endringene. Det er ikke lobbyisme, det er godt revisjonshåndverk.