Av: Arvid Eliseussen.
Som «radiomann» lytter jeg mye på radio – spesielt NRK P1+.
Hver fredag formiddag er det et debattinnslag i programposten Holm, kalt «Generasjonspanelet», hvor blant annet tidligere generalsekretær Odd Grann er fast deltager – nå vel 90 år.
Temaet denne fredagen var naturlig nok de triste dokumentasjonene som var fremkommet i media om dagens eldreomsorg i kommune-Norge.
Her ble det rimelig høy temperatur i debatten, og ett av utsagnene som ble heftig kommentert var om eldreomsorgen burde «kobles fra» politikken og overlates til fagfolk.
Eller som flere av debattantene var inne på: «Eldreomsorg er fag som politikerne blander seg opp i, og blir nesten saksbehandlere.», som en uttalte.
Og – som en annen sa: «La politikerne sette rammebetingelsene og bestemme ressursene, og overlat styringen til fagfolk».
La meg tilføye for egen regning:
Politikerne debatterer, står frem, fremmer reformer og lover at «eldreomsorgen skal skinne» og enda verre, det skiftes kanskje politisk retning ved valg, og lite konsensus og mye uenighet som resultat.
Så kan man man spørre seg:
Hadde debattantene et poeng? Har et «ufaglært» kommunestyre den kompetansen som skal til? Blir det satt av nok tid i de politiske fora til å få fram fakta og de problemstillingene som faget krever? Og er det for mye uenigheter? Hva er god eldreomsorg?».
Det er vel ikke tvil om at det politikerne først og fremst burde bry seg om var å bruke tid på å føre tilsyn om målene nås, at kvaliteten blir innfridd og at ressursene brukes slik de skal.
Jeg skal ikke gi noen synspunkter om lokale forhold, bortsett fra ett:
Tenk hvor mye uenighet, bruk av kalorier, tid og møtegodtgjørelser som er brukt på om man skulle åpne åtte sykehjemsplasser i Olavsgården!
Bare media fikk nok stoff å referere, det var alt!