Skrevet av: Harstad SV ved Mildrid Dyring, Jarle Jakobsen, Ivar Dyring, Jonny Kristiansen og Marit Rustad.

Harstad SV er kjent med at det foreligger forslag på å hedre Hanna Kvanmo i vår kommune.

Forslaget har fått mange støtteerklæringer. I Harstad SV gleder vi oss over det.

Hanna (1926–2005) vokste opp i fattige kår på Seljestad i daværende Sandtorg herred, nå Harstad kommune. Hun har blitt kalt den siste norske topp-politiker fra gamle fattig-Norge. Hun jobbet som hjelpepleier, kontorassistent og kokke før hun i 1962 tok artium som privatist. Deretter var hun lærer på Rana gymnas i årene 1963-1973.

Hun kom inn i politikken for Sosialistisk Folkeparti (SF) i Rana kommune i 1967 og i 1971 var hun SF-eren med mest stemmer og kom inn i formannskapet. I 1973 ble hun en av Nordlands representanter for Sosialistisk Valgforbund (SV) på Stortinget. SV gjorde et brakvalg og fikk inn 16 representanter. Hanna satt på Stortinget i 16 år. Fra 1977 var hun parlamentarisk leder og på 1980 tallet SVs ledende politiker og ansikt utad. Hanna satt i alle år i Samferdselskomiteen, og hun begrunner dette med at det ga henne kontakt med distriktene. Mange veg- og bruprosjekt ble realisert på hennes vakt.

I 1988, før hun sluttet på Stortinget, holdt hun hovedtalen 1. mai her i Harstad med over 700 tilhørere. Her tok hun et generaloppgjør med Carl I Hagen, talte varmt for sin egen landsdel og mante til et løft for eldreomsorgen. Det var Mildrid Dyring, mangeårig leder av Harstad Faglige Samorganisasjons 1.mai komite, som fikk Hanna Kvanmo til 1. maitaler i Harstad dette året. I følge Harstad Tidende (2. mai 1988) var det rekordoppslutning om dagen.

Hanna Kvanmo ble kåret til Norges mest populære politiker på tampen av sin karriere, med en popularitet langt utover SVs rekker. I 1985 fikk Hanna en telefon fra pressen/Dagbladet hvor hun ble gjort oppmerksom på at hun var kåret til Norges mest beundrede kvinne, hvor kong Olav var kåret til Norges mest beundrede mann.

Hun oppnådde stor respekt både som politiker og senere medlem av Nobelkomiteen (1991- 2002) og Riksrevisjonen (1990- 1998). Under hennes tid i Nobels fredskomite fikk Aung San Suu Kuli, Nelson Mandela , Yasir Arafat og Kofi Annan fredsprisen. Hun var komiteens viseformann fra 1993-1998.

Hanna var også delegat til FNs generalforsmaling fra 1975- 1981.

Det gjorde inntrykk på oss alle at Hanna med sin bakgrunn ble landets mest respekterte politiker. Det var nok flere grunner til det. Hun var uredd, ekte, med folkelighet i språk og framtoning, som mange identifiserte seg med. Videre var hun kunnskapsrik, replikksterk og trygg i Debatten.

I hennes bok Dommen (1990) og i en Radio-podkast (NRK - Mitt liv 2012) kan en lese og høre om hennes liv. Her får vi hennes forklaring på sin på sin tid som «frontsøster» i det tyske Røde Kors på slutten av krigen. Det å bli sykepleier var en årsakene.

Hanna Kvanmo tok sin straff og stod oppreist, også når det stormet rundet henne på 70-tallet. Her kom hun godt ut av det, grunnet sin oppriktighet og sin popularitet som politiker. Hun talte de svake og underprivilegertes sak slik bare hun kunne.

I dag hadde vi trengt en politiker av Hanna Kvanmos format, hvor dyrtid og reallønnsnedgang gjør at stadig flere vanlige folk ikke klarer å bære sine utgifter.

Harstad SV hilser velkommen ei hedring av Hanna Kvanmo i Harstad kommune enten et minnesmerke eller ei gate. Aller helst begge deler!