Skrevet av: Astrid Løkholm-Båtnes, for Sosialistisk Venstreparti.

Frank Tore Tangen ytrer i dag at «Folkemøte om skolen er en usedvanlig dårlig idé». Han refererer da til et vedtak som ble fattet i kommunestyret tirsdag 12. desember da vi behandlet saken «Tilstandsrapport grunnskolen i Harstad 2023». Tilstandsrapporten er en del av det lovpålagte kvalitetssikringssystemet, og man kan lese mer om dette i § 13 i opplæringsloven.

Slik jeg forstår hans tolkning av dette møtet, kan jeg ikke annet enn å si meg enig. Et møte, slik det skisseres i hans innlegg, ville vært en usedvanlig dårlig idé. Derfor er det viktig for meg som folkevalgt å tydeliggjøre intensjonen bak, og min forståelse av dette planlagte møtet.

Tilstandsrapporten for grunnskolen i Harstad viser at vi ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder mobbing. Den viser også at er økning i uønsket atferd, særlig i barneskolene, og dette påvirker i stadig større grad skolemiljøet til elevene og arbeidsmiljøet til de ansatte. Vi har en nedgang i grunnskolepoeng, og skårer lavere enn landet ellers. De nasjonale prøvene viser at kommunen som helhet scorer under landsgjennomsnittet på flere områder.

5. trinn ligger under gjennomsnittet for hele landet i lesing, regning og engelsk. 8. trinn ligger under landsgjennomsnittet i lesing og regning, men over i engelsk. 9. trinn ligger på landsgjennomsnittet i lesing, men under i regning. Videre viser tilstandsrapporten økning i antall årsverk som bindes opp til spesialundervisning. Harstad kommune oppfyller, med et nødskrik, lovkrav om lærertetthet.

Det er denne tilstandsrapporten som er «politikernes» saksdokument, og som ble lagt til grunn for vedtaket fra kommunestyret. Den presenterer tall og statistikk – og lister opp tiltak som er satt i gang eller planlagt. Tiltak som i all hovedsak vil være brannslokking. Vi må se helheten, sammenhengene, konsekvensene av kutt en plass og manglende ressurser en annen plass. Det er det vi ønsker her.

Tangen stiller spørsmålene «Hvem skal politikerne i Harstad lytte til? Vil det være klokt å lytte til fagfolk?». Svaret er selvfølgelig ja. Og det er det vi ønsker å oppnå med å samle fagfolk til et fellesmøte. Personlig mener jeg at «åpent folkemøte» er for upresist, og et naturlig resultat av upresist språk er jo at det stilles spørsmål med innholdet, slik det nå er gjort. Debatten mellom de folkevalgte i kommunestyremøtet om hva vi legger i begrepet og vår felles forståelse av vedtaket vil jo ikke fremkomme av møteprotokollen.

Politikerne i Harstad skal, og ønsker, å lytte til faginstansene. Det er ikke vi som skal gjøre de faglige vurderingene – vi skal forholde oss til mer praktiske spørsmål, som økonomiske prioriteringer innenfor et gitt handlingsrom.

Det er riktig at «fagfolkmøte» er mer beskrivende. Jeg forstår at «åpent folkemøte» kan tolkes i en litt annen retning. Det er fagfolkene og laget rundt eleven vi vil høre fra. Likevel synes vi det er viktig at det er et åpent møte, slik at alle får en arena der de kan bli hørt. Selvfølgelig må foresatte høres – FAU skal selvsagt uttale seg. De ansatte skal høres – Utdanningsforbundet (og andre fagforeninger) skal selvsagt uttale seg. Og møtet vil være åpent for alle.

Åpenhet er jo nettopp det som gjør at demokrati fungerer. Jeg tror også at en slik åpenhet er med å bidra til å redusere mistroen til folkevalgte, eller politikerforakt, om du vil. Og som Tangen sier: ««Folket» - det er deg og meg, det.» Og vi folk, valgte eller ikke, skal lytte til fagfolk.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er svært enig i Tangens vurderinger og refleksjoner – det handler ikke om manglende kunnskap. Det handler om prioritering.