Skrevet av: Alf Fagerheim (Sp), kommunestyrerepresentant i Harstad.

Norge har en internasjonal forpliktelse for å følge opp våre nasjonale målsettinger om å redusere utslipp av klimagasser innen 2030 (jf. Paris-avtalen).

«Økte utslipp – ingen strategi»

Harstad kommunestyre vedtok i årets siste møte Klimabudsjett for 2023. Innen 2030 skal Harstad ha redusert sine klimagassutslipp med 40 prosent, fra ca. 63 178 tonn CO₂-ekvivalenter (2020-tall) til cirka 36 000 tonn.

Nylig publiserte Miljødirektoratet utslippstallene for 2021. De viser at Harstads klimagassutslipp har økt med 2,8 prosent, til 66 301 tonn CO₂-ekvivalenter, fra 2020 til 2021.

Å redusere utslippene med 40 prosent er en umulig oppgave uten en ambisiøs og fremoverlent klimastrategi og nødvendige prioriteringer for å nå målene.

Klimabudsjett som kommunestyret fikk presentert, har ingen ambisiøs strategi, som legger opp til nødvendig reduksjon i klimagassutslipp i perioden fram til 2030. Det innrømmes også i Klimabudsjettet.

Vi vil altså ikke nå våre utslippsmål uten en klar endring av lokal politikk på flere områder de neste årene.

«Må ta med opptak av CO₂»

Dessuten må vi også se på opptak av klimagasser, ikke bare utslipp, i et klimabudsjett. Her spiller skogen en viktig rolle i klimasammenheng, både som karbonlager og for opptak av CO₂ fra atmosfæren.

I 2020 var netto opptak av CO₂-ekvivalenter i norske skog på 24,5 millioner tonn, mens det totale utslippet av klimagasser i Norge var på 49,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Netto opptak av CO₂ i norsk skog tilsvarer derfor nesten 50 prosent av utslippene i Norge. Skogens opptak av klimagasser (CO₂, metan og lystgass) har derfor stor betydning når man setter opp klimabudsjett – både lokalt og nasjonalt.

«Elektrifisering på vent»

Den største utslippssektoren er sjøfart, som står for 66 prosent av utslippene. Her setter man sin lit til at Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) får igangsatt sine tiltak med null- og lavutslippsfartøy, både når det gjelder ferger (Toppsundet og Stangnes-Sørrollnes) og hurtigbåter (Bjarkøystedene og Harstad-Tromsø) i løpet av 2025–2030. Gjør fylkeskommunen det vil det bety betydelig reduksjon av utslipp innen sjøfart-sektoren.

Men TFFK fikk nylig avslag på søknaden hos Miljødirektoratet om midler for å dekke kostnader for etablering av ladeinfrastruktur med tanke på elektrifisering av hurtigbåt-sambandet Harstad-Tromsø. TFFK har heller ingen vedtatte planer om elektrifisering av sambandet (ifølge Miljødir). Hva som skjer med disse prosjektene nå er usikkert.

«Viktige tiltak for reduksjon»

De to nest største utslippssektorene er veitrafikk med 25,5 prosent og landbruk med 16,8 prosent. Når det gjelder veitrafikk er det fire tiltak som kan bidra til reduksjon i utslipp av CO₂, der punkt tre også vil ha positiv effekt på landbruket:

1. Kommunen bør fase inn lav- og nullutslippskjøretøy i et raskere tempo enn det som ligger i budsjettet fram mot 2030.

Kommunen har 194 tjenestekjøretøy, der kun 14 prosent er null- eller lavutslipp i dag. Det er budsjettert med 5 millioner kr årlig til nye kjøretøy. Noe som betyr at kommunen vil nå målet om en 100 prosent klimasmart bilpark i 2045.

2. Raskere utbygging av ladestasjoner i hele kommunen, slik at flere private og næringsliv har mulighet å velge elkjøretøy.

Plassering av enkelte ladestasjoner bør gjøres slik at også yrkesfartøy og større fritidsbåter kan benytte landstrøm.

3. Kommunen bør invitere næringsliv og landbruket til en felles dialog (seminar) om klimaløsninger innen transport og anlegg. En aktiv bruk av næringsfondet kan være en gulrot for at flere velger klimasmarte løsninger.

4. Kommunen bør bruke sin innkjøp- og anskaffelsesposisjon til å sette klare klimasmarte kriterier i fremtidige anbud og kontrakter.