Av: Lasse Vanebo, listekandidat Tromsø Venstre

9. april er en skjebnedato i norsk historie. Den datoen i 1940 ble det nøytrale og uforberedte Norge invadert av Nazi-Tyskland. De hadde allerede invadert Tsjekkoslovakia og Polen. 9. april 2023 har flere skremmende likhetstrekk med 9. april for 83 år siden, med en fullskala krig i Europa ført av en maktsyk diktator i Russland med drømmer om imperium og diktering av verdensordenen. Norge har nå, som da, et forsvar som ikke er troverdig på egen hånd. Etter tre tiår med lavspenning er det på tide å ta trusselen fra øst seriøst. Da må vi satse på Forsvaret igjen, i et helt annet omfang enn hittil. Nato er vårt sikkerhetspolitiske grunnfjell, men vi må også bidra troverdig med eget forsvar.

Etter den russiske fullskala invasjonen av Ukraina har de fleste Nato land dramatisk økt sine forsvarsbudsjetter og lagt fram planer for å nå to prosent av BNP på forsvar, men ikke Norge. Finland øker forsvarsbudsjettet med 20 prosent i 2023. Dette er samtidig som økonomien deres står stille eller går tilbake.

Vårt forsvarsbudsjett er nå på 1.43 prosent av BNP (Forsvarsministeren). Norges 10 prosent økning av forsvarsbudsjettet blir helt spist opp av en ekstraordinær prisvekst på 5,8 prosent (SSB) og etterfylling av materiell sendt til Ukraina. Støtten til Ukraina er viktig og riktig, deres kamp er vår kamp, men lagrene og utstyret må etterfylles og etterslep hentes inn. Forsvarets øvingsaktivitet og beredskap går ned i 2023.

Et forsvarsbudsjett på 2 prosent av BNP er Natos minimumsmål, men i Norge er Natos Nordflanke med enorme havområder og grense mot Russland, det krever mye av oss: overvåking, suverenitetshevdelse, avskrekking, evne til strid og mottak av allierte styrker.

Konsekvensen av lang tids underbudsjettering av Forsvaret har betydning for stridsevne og utholdenhet. Det vil ta flere år før nye helikoptre kommer til Kystvakten og Fregattvåpenet, Hæren er fortsatt uten helikoptre. Vi har ikke nok fregatter til å oppfylle behovet om seiling i våre farvann eller kapasitet til å overvåke norsk kystlinje. Vi har et Heimevern som mangler beskyttelsesvester, termisk optikk, panservern, kjøretøy, droner og økonomi til nok øvelser. Vi har svært lite strategisk luftvern og Luftforsvaret er samlet på noen få utsatte flyplasser. Vi har ikke langdistanse rakettartilleri og veldig lite droner, som viser seg å være viktig i Ukrainakrigen. Og listen over mangler bare fortsetter.

Vi har nå en historisk mulighet og behov for å reformere Forsvaret til å passe den verden vi befinner oss i. Russland er opptatt i Ukraina og har store tap; styrkene som vanligvis står rett ved vår grense er i Ukraina nærmest utraderte. Det vil ta år å bygge dem opp igjen. Det gir oss et handlingsrom. Samtidig blir Russland mer og mer aggressivt og irrasjonelt, de går over til krigsøkonomi og vil bruke en stor del av sine ressurser på å ruste opp igjen slik at trusselen sannsynligvis vil øke sterkt over tid. Vi kan ha fem til ti år på å få på plass et troverdig forsvar. Det bør vi gjøre i nært samarbeid med Finland og Sverige i Nato. Nordiske kapasiteter kan samordnes, og allerede planlegges en felles nordisk luftforsvarskommando for de 250 moderne jagerflyene landene kommer til å ha. Disse kan fordeles i et spredningskonsept som er mye mer robust enn dagens to baser i Norge.

Mulighetene for transport av utstyr og etterforsyninger øker også når vei – og jernbanenettet i Sverige og Finland kan tas i bruk, men disse trenger bedre tilgang til havner i Nord-Norge. Både havner, veier og jernbane må bygges ut i Nord-Norge som del av logistikken i totalforsvaret.

Norske toppolitikere må nå våkne til virkeligheten vi er i og ta rikets sikkerhet og forsvar seriøst. Det må satses. Norge må, sammen med Finland og Sverige være Natos solide og troverdige Nordflanke. Vi må bygge et Forsvar som er tilpasset den nye virkeligheten og vi må bygge opp infrastrukturen til å understøtte Forsvaret. Slik skal vi møte fremtiden med mer sikkerhet, ikke mindre.

Norge må:

  • Øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP. De ekstra midlene bør i første omgang gå til øving, styrking av beredskap, helikopter til Kystvakten, Fregattvåpenet og Hæren, droner, materiell til HV og erstatning av materiell donert til Ukraina.

  • Opptrapping til tre prosent innen 2030.

  • Styrke Forsvarets fokus på nordområdene, hevde norsk suverenitet, avskrekke Russland og sikre mottak allierte forsterkninger.

  • Øke til tre brigader hvorav en av dem står i Finnmark og en i Troms.

  • Bygge ut jernbane fra Narvik til Alta og satse på forbindelsene mot Finland og Sverige.

  • Styrke veinettet i Nord-Troms og Finnmark.

Vårt mål: Aldri med 9. april!