Av: Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR), 8. mars 2023.

Likestilling handler om å arbeide for et samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter for alle – uavhengig av kjønn. Likestilling handler om hvilke verdier vi skal bygge vårt samfunn på. Likestilling handler om menneskerettigheter. FN peker på at mangel på likestilling er en menneskerettighetsutfordring. Bildet av Norge som en menneskerettighetsnasjon har imidlertid slått sprekker den siste tiden. Norge har i mer enn 500 dager brutt menneskerettighetene i den etter hvert svært kjente Fosen-saken. I over 500 dager har regjeringen latt det skje, og i over 500 dager har riksmedia sovet. Og det kunne lett ha gått 500 dager til før både hele Norge og Regjeringen skjønte at det pågår et menneskerettighetsbrudd, hadde ikke en gjeng med modige ungdommer brutt den nasjonale lydmuren. Blant ungdommene som sto opp for menneskerettighetene, sto et knippe unge kvinner helt i front.

I dag på FNs internasjonale kvinnedag vil jeg trekke frem nettopp disse. Generasjonen av yngre samiske kvinner som trer frem og som krever sin rett til å bli hørt og tatt på alvor. Det krever modighet å stå opp for sine rettigheter, men det krever noe ekstra å skulle gjøre det på vegne av ditt folk overfor landets utøvende makt.

Kampen for samiske rettigheter er også likestillingskamp. Samiske rettigheter er viktige for alle som er for et rettferdig og likestilt samfunn. Dessverre har vi ikke oppnådd likestilling, for vi lever ikke i samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter mellom kvinner og menn, mellom samisk og norsk. Det har blitt ekstra tydelig for alle de siste ukene.

I dag retter vi søkelys på jenters og kvinners rettigheter og muligheter, og kvinnedagen har fortsatt betydning, spesielt fordi kvinnens rettigheter generelt står svakere internasjonalt. Det har også reell betydning fordi vi vet at vold og overgrep mot kvinner er et stort samfunnsproblem i Sápmi, og vi har en stor jobb å gjøre Sápmi.

Det er ekstra betryggende å vite at de samiske kvinnene ennå er foregangspersonene i samfunnet vårt. Ella Maria Hætta Isaksen for eksempel er å se på alle flater for tiden, og hun er en av de mange som skriver seg inn i den lange historien av samiske kvinner som har gått i spissen.

«Buks-Berret» eller Beret Paulsdatter Dypvand som hun het, ikledde seg bukser som en mann og var sjef for mannskap på egen båt under Lofotfisket i første halvdel av 1800-tallet. Elen Skum var en av lederne i det kjente Kautokeino-opprøret i 1852. Elsa Laula Renberg samlet samene til det første samiske landsmøtet i 1917, og jobbet utrettelig hele livet med saker om utdanning, areal og reindrift blant annet. Og Kirsten Svineng, også kjent som «Mamma Karasjok», risikerte livet sitt for å hjelpe serbiske krigsfanger under andre verdenskrig.

Rekken av unge kvinner som har bemerket seg som forkjempere for samiske rettigheter de siste ukene er lang, deriblant lederne for NSR Nuorat, Elle Nystad, og leder for Natur og Ungdom, Gina Gylver. Sammen med andre viktige, unge, kvinner kommer de til å bli husket i fremtiden. Men aller først skal de være med på å forme samfunnet videre for sin egen generasjon.

På nordsamisk har vi et gammelt ord «gába», som kun kan brukes om kvinner som er ferdighetsrike, med spesialisert kunnskap, evner og oppfinnsomhet. Det gir meg stort håp for fremtiden å vite at vi har så mange «gába nissonat” – sterke kvinner – i vår oppvoksende generasjon.

Årets kvinnedag er for meg dedikert til de unge som gikk i tet i forrige uke og som vekket hele Norge fra en dyp søvn. Drømmen om Norge som en menneskerettighetsnasjon ble avbrutt. Regjeringen må nå bevise at det ligger vilje bak deres unnskyldning, og vi lover – Norge sover ikke lenger.

Til lykke med kvinnedagen!