Skrevet av Lisbeth van Bergen.
Jeg er en av dem som ble født i etterkrigstiden. Ti år etter at krigen var over kom jeg til verden, skapt av to unge mennesker med fremtidshåp. De kom til Harstad med ei pisspotte på deling og to tallerkener med bestikk. Nok om det.
I de to-tre tiårene etter krigen ble det født masse barn. Den gang ble vi sett på som en ressurs i et land som sårt trengte arbeidskraft.
I dag blir vi kalt for «eldrebølgen». Jeg har lenge smakt på det ordet, og nå når jeg ligger i flomålet klar for at neste bølge skal ta meg, kjenner jeg på vemmelse, og på angst.
Da jeg vokste opp ble jeg en del av en annen bølge. Det store ungdomsopprøret gikk over verden, og min generasjon førte an. Jentene hoppet ned fra stolene der vi satt pyntelige og stille med hårsløyfe i håret, kastet BH-en på bålet og gikk arm i arm med guttene ut i gatene i protester.
Vi protesterte mot krigene som ble ført i verden, for likestilling, mot atomvåpen og alt annet som vi følte urettferdig og respektløst overfor menneskeheten. Vi følte oss fri. Og verden var i sjokk. Hvordan kunne vi? Jo vi kunne! Og vi gjorde det! Historisk sett et kupp!
Og hvorfor skriver jeg dette? Jo fordi det er akkurat vi som nå ligger i flomålet og venter på neste bølge. Den bølgen som skal sveipe oss med inn i alderdommen. Det stedet vi skal bli tatt vare på om vi trenger det. Men jeg er betenkt, og det vet jeg mange med meg er når det gjelder trua på den ivaretakelsen.
Og vi er røkla. Vi er de som har følt på denne sterke individuelle friheten som ungdomsopprøret ga oss. De som blander seg inn i samfunnsdebatter, som har skapt flere pressorganisasjoner som i dag leder an i for eksempel kjønnsdebatten og klimadebatten.
Men vi er også de som har glidd smidig inn i en velferdsstat overfylt av forbruk. Vi har krevd, og fått, på flere plan. Og vi har ikke lært å holde kjeft!
En norsk studie viser at fremtidens eldre vil bli mer kravstore (strategi og tiltaks planene for perioden 2012 – 2025 Harstad kommune): «Morgendagens eldre har høyere utdanning, bedre økonomi og vil være mer aktive enn tidligere generasjoner. De vil ha en høyere grad av mestring, slik at de vil være mer aktiv i forhold til egen innsats for levekår og velferd.»
Og nå står vi altså foran ei tykk dør og banker på. Det føles som om jeg nærmer meg en slagmark hvor det kriges på alle kanter. En krig som har vært varslet i mange tiår. En bølge av gamlinger som banker på dører og ber om hjelp. Vi som ligger i flomålet og venter på at neste bølge skal føre oss hjelpeløs inn i alderdommen. Og der finnes det ingen plass til oss.
Debattene i kommunestyret rundt om hvorvidt vi har, eller ikke har nok sykehjemsplasser i Harstad kommune ser alltid ut til å ende i en form for vedtaksresistens som innimellom kan virke skremmende latterlige på oss i flomålet.
Ikke minst på bakgrunn av de strategi og tiltaks planene for perioden 2012 – 2025 som Harstad kommune selv har laget. Her fastslår man at det i 2030 vil være cirka 2.000 flere personer over 67 år i Harstad enn det er i dag.
«Samtidig vokser ikke totalbefolkningen på langt nær like sterkt som antall eldre. Selv om antall personer over 67 ikke øker mer enn landet for øvrig, vil konsekvensene for Harstad bli relativt sett sterkere. Dette fordi det samtidig er en nedgang i aldersgruppen 20 – 66 år.»
Altså konsekvensene for Harstad vil bli sterkere enn ellers i landet! Smak på den, dere som ligger sammen med meg i flomålet. Hvor langt synes vi dette bør gå?
Statistikken viser også at antall personer i aldersgruppen 67+ vil øke med 64 prosent i Harstad kommune fram mot 2030. Og fremdeles driver man denne politiske krangelen i endeløse runder?! Tallene viser oss også at vi er en betydelig velgermasse. Våre stemmer vil veie tungt på vektskåla ved kommunevalgene. Og vi bør vite vårt eget beste, og kjenne vår besøkelsestid.
Jeg er i alle fall ikke i tvil. Det må tenkes, og bygges en helhetlig eldreomsorg. Nye sykehjem må oppføres! Nye, i flertall. Det er helt tydelig at Harstad kommune er i bakleksa når det gjelder utbygging av sykehjem/omsorgsboliger for eldre. De har ikke tatt inn over seg den bølgen som nå treffer kommunen.
Kommunedirektørens oversikt over tilstanden i Harstad kommunes eldreomsorg bør tas på ramme alvor. Og om man mener at det er greit å sende gamle folk til omliggende kommuner, ja så vitner det om en utrolig dårlig evne til å vise medmenneskelighet. Uansett politisk partitilhørighet.