Av: Per Magne Hind Pedersen

Hver dag blir vi bombardert med grusomme bilder fra Gaza. Kvinner, barn og eldre blir drept i hopetall av Israel med referanse til at de har rett til å forsvare sitt land etter Hamas angrepet den 7. oktober.

I vårt fredelige hjørne av verden ser vi på med undring og avsky over at politiske ledere ikke bare iverksetter slike grusomheter, men de holder på uke etter uke med sine nedslaktinger.

Jeg skal ikke ta parti med verken Israelere eller Palestinere, da det blir feil uansett i forhold til dem som lider. Men jeg tar gjerne parti med de menneskene, uansett hvilken side av grensen de tilhører, som må lide for disse ugjerningene.

Jeg har klippet følgende fra Store Norske Leksikon: FN ble opprettet like etter andre verdenskrig med hovedformål å unngå krig i fremtiden. 51 land var med på å skrive under FN-pakten, en traktat som beskriver hvordan man skal arbeide for å sikre fred mellom stater, jevne ut økonomiske og sosiale forskjeller i verden og sikre alle mennesker de samme rettighetene.

Det er nå kommet opp i 193 medlemsland. Blant disse landene finner vi de verste bandittstatene på denne planeten. Lederne for disse landene møtes hvert år i FN-bygningen i New York. Hva de gjør på det møtet, og alle de andre møtene, kan man jo undres over. For den ene krigen etter den andre blir startet mellom stater som «arbeider for å sikre fred»

Og som om ikke det er nok. En av de krigførende parter (Russland) sitter til og med i Sikkerhetsrådet, med veto rett.

Forstå det den som kan. Og når lederne fra 193 land ikke greier å hindre at en krig startes, hvem skal da greie å få stoppet den. De greier ikke engang å få de stridende partene til å ha en pause i krigen slik at nødhjelpen kommer fra.

Dersom vi ser på merittlisten til FN så består den stort sett bare av prat og produksjon av rapporter. I 2011 godkjenner FN til og med en militær intervensjon i Libya.

Jeg er noe forundret over at der er så få som tør å kritisere det som skjer internt i FN. Da FNs miljøsjef Erik Solheim gikk av i 2018, sa han vel nokså tydelig hva han mente om organisasjonen. Siden har det vært relativt stille. I mellomtiden må folk bøte med livet fordi at de lederne som «arbeider for å sikre fred», er i krig med hverandre.