I forrige omgang ønsket Gratanglaks å bytte ut den uegnede lokaliteten i Hilderkleiva med å plassere anlegget inntil naturreservatet på Gapøya. Dette ble avvist og man setter derfor inn støtet et annet sted, nå Skallnes.
Kvæfjord vedtok i 2016 å slutte seg til Kystsoneplanen og legge det inn i sitt planverk, altså sitt styringsdokument for hav og kyst i kommunen. Kystsoneplanen kom som resultatet av det såkalte Astafjordprosjektet som omfattet de fleste kommuner i region Sør Troms. Prosjektet var for øvrig sponset av oppdrettsnæringa, med prosjektleder med delvis permisjon fra næringa selv. Maken til kobling må man lete lenge etter, men står som et grelt eksempel på hvor svakt kommunene står i forhold til forvaltningen av egne kyst og havområder.
Men det er det vi har og bør i utgangspunktet være vern mot plukk og kast. Eller et besøk på ordføreres kontor med løfte om lokale arbeidsplasser.
Allerede i 2018 kom krav fra oppdrettsnæringa om at Kvæfjords del av Kystsoneplanen måtte revideres. Blekket var knapt tørket. Den var under to år! Ingen andre planer var under 8 år. De fleste planer for helse, skole, landbruk og bolig var mellom 10 og 20 år gamle. Kommunen sto med ryggen mot veggen i forhold til planverk og annen tilsynsmyndighet. Selv de mest lojale opplevde revisjonskravet som utidig og mangel på magemål.
Mener denne brua og steinfyllingen ødelegger for oppdrett – ber om å få flytte lokalitet lenger ut i fjorden
Stedet ingen hadde hørt om i 2011. Kuppet gjennom uten politisk behandling og prosess i sommerferien. Alle forutgående målinger ga grønt lys, strøm, bunnforhold, næringsfattig fjord, ingen kjente fiskegrunner i nærheten, tilsa at Hilderkleiva var særdeles en velegnet lokalitet.
At Kvæfjorden er en terskelfjord og at Kveøybrua kom etter undersøkelsen ble gjort, var totalt irrelevant. Hva har skjedd som plutselig gjør Hilderkleiva uegnet og man må kjøre med halv maskin.
Skallnes ligger også innenfor terskelen.
Man kan spørre om slike undersøkelser er bestillingsverk og om kjøttvekta av 100 milliarder i eksportinntekt trumfer det meste.
Fjorder og kystnære områder opplever et stadig press for plassering av nye anlegg. Tre lokaliteter for torskeoppdrett er sakspapirbunken i Kvæfjord. Fellesnevneren er at det er aktører utenfra med enorme økonomiske muskler og ekspansiv tankegang. Det eksisterer ikke noe lokalt ønske om å få et anlegg i fjæresteinene mellom Dale og Utstrand Jeg har foreløpig tiltro til at kommunen står på vedtatte planer og at lokalitet på Skallnes avvises. Vi må ikke risikere at en ny oppdrettsbåt får kvæfjordordførerens navn igjen.