Skrevet av: Fred Jørgensen og Kåre Nordgård, Folkeaksjonen for fremtidsrettet havbruk i Sør-Troms

Mange fikk med seg at Gratangslaks AS i 2022 søkte om dispensasjon for å få flytte et oppdrettsanlegg fra Hilderkleiva ved Kveøya over til Skallneset nordvest for Borkenes. Saken skapte store reaksjoner blant fastboende og også i det politiske miljøet, noe som til slutt førte til at behandlingen  av saken ble utsatt. Det gjennomføres nå ny høringsrunde med merknadsfrist den 02.03.23 etter at Gratangslaks AS har gjort et par små, uvesentlige endringer i søknaden. Ordfører og varaordfører har tydeligvis fått en ny boost og forsøker nå å få motstanderne av å gi dispensasjon til å snu. Det spørs om de er klar over hvor lett de selv kan komme ut som tapere.

Man kan spørre seg hvorfor ordfører Torbjørn Larsen (Ap) og varaordfører Birger Holand (Sp) viser et så sterkt engasjement for at Gratangslaks AS skal få tillatelse til å flytte oppdrettsanlegget til Skallneset. Kommunen har siden 2015 på prinsipiell basis sagt nei til dispensasjonssøknader på arealer som i gjeldende kystsoneplan ikke er avsatt til oppdrettsformål. Teknisk utvalg følger opp denne praksisen og har innstilt om å si nei til søknaden fordi ulempene vurderes som større enn fordelene. Likevel ønsker Larsen og Holand å gi dispensasjon. Det er mange i Kvæfjord som undrer seg over hva som har foregått bak kulissene, men fagre løfter om arbeidsplasser og inntekter har sikkert gjort sitt. Det er vel nærmere sannheten at Kvæfjord kommune vil ha lite å tjene på å påføre innbyggerne de ekstra ulempene som ei flytting medfører. På lik linje med andre oppdrettsselskaper vil Gratangslaks  AS føre mesteparten av overskuddet tilbake til egen hjemkommune og til nabokommuner som tilbyr andre nødvendige tjenester.

Det er verdt å merke seg at flere sterke høringsinstanser har anbefalt Kvæfjord kommune å ikke gi dispensasjon og heller gå gjennom en allerede planlagt revisjon av gjeldende kystsoneplan. Det gjelder Statsforvalteren i Troms og Finnmark (STF), Kystverket og Fiskeridirektoratet. Alle formulerer seg nesten likt, men Kystverket er meget tydelig:

«På generelt grunnlag mener Kystverket at tiltak i sjø, og spesielt akvakultur, bør identifiseres og avsettes til formålet i åpne planprosesser der alle interesser har mulighet til å bli hørt og vurdert. Dispensasjonsinstituttet bør kun brukes unntaksvis og kan i mange sammenhenger være uheldige da prinsippene om åpenhet, forutsigbarhet og likebehandling utfordres».

STF har for øvrig i høringsrunde to opprettholdt sin anbefaling om at Kvæfjord kommune må si nei.

I utlagte sakspapirer for andre høringsrunde nevner ikke ordfører og varaordfører med ett ord at kommunen er anbefalt å vente på ny kystplan. Tvert imot fremhever de at Gratangslaks AS har «svart ut» mye av innspillene fra første høringsrunde. Faktorer som elektrifisering av fôrflåte og justering av fortøyninger er bagateller i forhold til at det etableres et ruvende oppdrettsanlegg med tilhørende støyende båttrafikk like ved bebygde områder. Verdier av boliger og tomtearealer må forventes å falle. Slike momenter påligger er det politikerne i Kvæfjord å ha et forhold til.

Det virker noe underlig at ordfører Larsen var mot etablering ved Gapøya pga av fritidsboliger og fuglekolonier og nå kjemper for et anlegg som ødelegger livskvaliteten til fastboende ved Borkenes.

Som saken står nå kan de politiske konsekvensene fort bli større enn man er klar over, og ordfører og varaordfører gjør derfor klokt i å sette saken på vent i påvente av en ny kystplan for kommunen. Det er fristende å minne om at det nærmer seg nytt kommunevalg. En så betent sak kan fort bli utslagsgivende for både sammensetning og ledelse av kommunestyret de nærmeste årene.