Av: Ragnheidur Skuladottir, festspilldirektør.

Lihkku beivviin. De siste dagene har Festspillene i Nord-Norge sluppet deler av programmet. Det inkluderer navn som Emil Karlsen, Vokal nord, Arvvas, Niilas, Hildá og Tuomas – og punk-konseptet Riot Gáhpagat.

En reise – uten å forlate

Dette er seks programposter som inkluderer prisvinnere og nykommere; stilskapere og utviklere, tradisjonsbærere og de som er helt i forkant.

Som publikummer, vil man i Harstad kunne gjøre en reise inn i deler av det nye samiske musikklandskapet – uten å forlate byen. Det er et privilegium.

Fra folklore til festspillprofil

Samisk kunst og kultur er en del av den norske kulturarven, og en naturlig del av det nordlige kunst- og kulturmangfoldet. Derfor har det samiske uttrykket alltid vært en del av Festspillene i Nord-Norge.

I starten som noe eksotisk og en del av folklore-programmet, etter hvert som selvstendige programposter – og noen år som hovedsatsinger, med samiske festspillkunstnere/profiler.

Et av våre mål er å gi kunstnere fra nord en viktig arena for oppmerksomhet og status, og være med å løfte artister og prosjekter videre til andre scener og arenaer.

Fra Harstad til Veneziabiennalen

Det er mange slike eksempler fra festspillhistorien. Det mest nærliggende innen det samiske uttrykket, er kunstneren Joar Nango. Han var festspillprofil i 2018. Hans hovedverk var det nomadiske arkitekturbiblioteket Girjegumpi.

Nå skal verket til årets arkitekturbiennale i Venezia. I mellomtiden har han vært hovedutstiller på Festspillene i Bergen og utstilt på det nye Nasjonalmuseet. Men først i Harstad, altså.

Kritikerpris til festspillforestilling

Også gjennom støtteordninger, co-produksjoner og samarbeid har flere store samiske kunstprosjekter startet under Festspillene i Nord-Norge, og nådd ut til et bredere publikum i etterkant. Nylig fikk Elle Sofe Sara Kritikerprisen for 2020–2022 i kategorien dans med stykket «Vástádus Eana – The answer is land». Stykket hadde premiere under Festspillene 2021, da Elle Sofe var festspillprofil.

Siden har den vært vist utallige ganger nasjonalt og internasjonalt – og på Veneziabiennalen i 2022 under åpningen av Árran 360°.

Tilbake til starten

Et annet aktuelt eksempel er Sávri, Vokal nord sitt siste prosjekt, som mikser moderne, samiskinspirert kormusikk og repertoar fra barokken. Koret har jobbet med samiskinspirert musikk siden oppsetningen av «Samiske romanser» – en minnekonsert for Nils-Aslak Valkeapää – under Festspillene i 2002.

Siden den gang har ensemblet hatt en lang reise med studier av ulike fremmede sangteknikker, bestillingsverk fra inn- og utenlandske komponister og konsertering med stoffet. Med årets festspillkonsert, er koret tilbake der det samiske sporet startet.

Lyden av fremtiden

Det er viktig for Festspillene å ha fingeren på den nordnorske kulturpulsen. Vi setter kunstnere og artister som har gjennomslagskraft på plakaten, også i år har en rekke av dem samisk bakgrunn.

I tillegg til Vokal nord inneholder festspillprogrammet en rekke stemmer og artister som vil videreutvikle det samiske lydbildet for fremtiden.

Her er den prisvinnende elektronika-artisten Niilas som gjør feltopptak i Arktis i harmoni med deep bass. Arvvas kommer med sin musikk i skjæringspunktet mellom joik og americana. Hildá Länsman er en av de mest aktive samiske artistene for tiden, og kommer til Harstad sammen med lyddesigneren Tuomas Norvio (Dynamitt, skrev Harstad Tidende etter konserten på Márkomeannu i fjor).

Vokalist og låtskriver i bandet Resirkulert, Emil Karlsen kommer sammen med band og strykere fra Arktisk symfoni. Og det kommer flere når programmet slippes i sin helhet.

Samiske kunstnere har de siste årene opplevd økt anerkjennelse, og som vi ser, samisk kunst vises flere steder verden over. Dette er gledelig, ikke bare for utviklingen av kunst- og kulturuttrykket, spesielt i nord, men også – som Sametinget nylig skrev – det kan være med å øke demokratiseringen av det samiske samfunnet.

Dette er noe Festspillene er stolte over å være med på. Igjen, gratulerer med dagen.