Av: Ivar M. Johansen

Undertegnede leste nylig en artikkel i Harstad Tidende om at nå skulle en del av vår «nære» historie tas med i pensumet i ungdomsskolen – sannelig på tide – uten at jeg er kjent med hva historiepensumet i skolen inneholder. Tore Hund ble nevnt, men det var ikke han som skulle fram i rampelyset, nei det var søsteren hans – ho Sigrid. Det ser jeg fram til å få vite mer om.

Men, hva har det med holmer å gjøre?

Holmen i kartet befinner seg i den nordlige ende av Raftsundet og bærer navnet «Gunnarskjåen». Ikke vet jeg hvilken Gunnar som har fått foreviget navnet sitt i denne holmen, og ikke vet jeg hva «skjå» har med en holme å gjøre. Men, sånn er det!

Hva er spesielt med denne holmen? Det kan være flere ting. For fem år siden var jeg med på en sagareise til Island hvor vi ble busset rundt hele øya og stanset på strategiske plasser. Med på reisen var det en godt voksen mann som fikk vite at jeg hadde vokst opp like i nærheten av denne holmen. Da gjorde han meg oppmerksom på at den holmen var trolig «vitne» til en av norgeshistoriens viktigste begivenheter. Han mente å vite at det var her Asbjørn Selsbane fikk sin skjebne beseglet.

Det heter at i 1024 tok kong Olav halve sysselen i Hålogaland fra Hårek på Tjøtta og gav den til Åsmund Grankjellson som gikk i forbund med to brødre på Langøya i Vesterålen, Gunnstein og Karle. Langøya ligger ikke langt fra nordre del av Raftsundet. Det skulle ha kommet Åsmund for øre at Asbjørn Selsbane var reist til Vågar (Vågan) på stevne og i noen beretninger sies det at han seilte gjennom et trangt sund – som kunne være Raftsundet. Åsmund fikk Karle med seg og de dro i møte med Asbjørn når han var på hjemvei fra stevnet.

Som man ser av bildet over, er det god sikt langt sør i sundet og et følge med båter på tur nordover, ville vises på lang avstand. Videre ser man at på nordsiden av holmen er det ei vid bukt som egner seg ypperlig til å ankre opp om noen skulle ønske det. I sør reiser holmen seg 42 meter over havflata og gir ly for innsikt sørfra. Holmen er som skapt for et bakholdsangrep da leia båtene fulgte, gikk like ved holmen. Når Asbjørn med sitt følge kommer på høyde med holmen og aner fred og ingen fare, skyter båten til Åsmund og Karle ut fra holmen i stor fart og kommer på høyde med Asbjørns båt. Asbjørn er lett kjennelig i sin blå kjortel og i det samme kaster Åsmund et spyd som går tvers gjennom Asbjørn og blir stående fast i båten. Dermed blir den blå kjortelen rød av blod.

Dette er opptakten til at Tore Hund senere drar til Trøndelag og slutter seg til bondehæren som ønsker å ta et oppgjør med kongen. Som man kjenner fra historien, så var Tore Hund en av de som ga kong Olav banesår med det samme spydet «Selshevneren», som tok livet av Asbjørn. Det er ikke usannsynlig at det var ved denne holmen dramatikken utspant seg.

Mye nærmere i tid – for om lag 100 år siden, holdt en handelsmann til her med sin virksomhet. Det var (Hans) Ludvig Næs Hansen (1864-1943) og kona Johanna Kristine Hansen (1863-?) som var jordmor i distriktet. Det kunne komme godt med for de fikk selv ni barn. Bare et steinkast unna lå Hanøy handelssted med sin landhandel. Forholdene på holmen blei etter hvert ganske utfordrende. Det var særlig drikkevann som var problematisk og som måtte fraktes i båt fra «fastlandet». Dette førte til at Ludvik Hansa flyttet sin virksomhet til sørenden av Raftsundet – nærmere bestemt Brakøya og ble best kjent under navnet Lauksund.

Naboholmen til Gunnarskjåen – Seiholmen – er blitt skrevet inn i historien som den holmen «gamle» D/S» Nordstjernen» som gikk i hurtigrutefart, rente på land og havarerte. Det var en stille septembernatt i 1954.