Politikere på alle politiske nivåer, verden over, må være klar over at når man stiller seg til disposisjon som «en folkets tjener» for x antall år (her i Norge fire på så vel sentralt som regionalt og lokalt nivå – herunder også Harstad kommune), er det ingen søndagsskole man er elev ved! Jf. utsagn for noen år tilbake av så vel LO-Hågensen som Ap-Berntsen, så langt jeg kan huske.

At det kan, og nok også bør, være en både romsligere og tettere politisk kommunikasjon representanter imellom i kommunestyremøter (og underlagte politiske nivåer) er ganske åpenbart. Private negative, eller også positive(!), anliggender holder man selvsagt utenfor politiske debatter i kommunestyre, formannskap og diverse kommunale utvalg og nemnder. Dette vet enhver politisk tillitsvalgt minst like godt som denne partiløse, men politisk engasjerte – i betydningen samfunnsopptatt – skribent.

Som stemmeberettiget harstadinnbygger tør jeg anta at våre kommunepolitikere har (minst) like god dannelse som utdannelse. Dermed forventer man bokstavelig talt saklige debatter i så vel kommunestyre som i andre kommunale fora. Personlige konflikter må selvsagt holdes i sjakk, som for f.eks. aktive under idrettsstevner – uten sammenligning for øvrig! Harstads kommunepolitikere må selvsagt antas være på linje med øvrige «veloppdragne» debattanter landet over, og fremstå profesjonelle. Eller som Kristian Eilertsen (Frp) sier det: «Vi er valgt av folket og skal fortsette å fremme gode forslag til beste for innbyggerne.» Eilertsen mener for øvrig at det er selve forslaget som skal avgjøre om det bør vedtas eller ei, og ikke hvem som fremmer det. En klart opplagt sak, jf. min påpekning ovenfor om forventede saklige debatter, men Kristian Eilertsen skal ha for sin utlegning om samme problemstilling – på direkten. Imidlertid var eksemplet med et omtrent stjålet forslag av posisjonen om flere sykehjemsplasser «litt furtent».

«(Lokal-) demokratiet er ikke sterkere enn dets svakeste ledd.» vil jeg introdusere generelt, og i dette tilfelle for Harstad kommune spesielt. Etter rundt 30 år i en statsetat der man hadde befatning med både kuler og krutt, tør en å delta i politiske debatter, med dog helst skriftlig. Derfor et forhåpentlig godt råd til slutt – for både opposisjon og posisjon: «Det er bedre med en og annen skivebom enn å skyte seg selv i foten.» (Det gjør man som regel kun én gang!) Så, kjære harstadpolitikere, demokratiet rundt Vågsfjorden vil bestå – til beste for oss alle. En god og fredelig påske ønskes alle politikere og lesere i by og bygd!