Lærerstreiken forsetter etter at meglingen i helga endte uten resultater. Avstanden mellom partene er for stor. Utdanningsforbundet har presentert ulike ideer som kunne løst streiken. Likevel opplever vi at KS verken har mandat eller vilje til å komme oss i møte. Det er dramatisk at så mange elever nå mangler læreren sin, og det er noe vi beklager sterkt. Vi vet bedre enn de fleste hvor viktig skolen og lærerne er for elevene.

Her om dagen gikk styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, ut i mediene og la ansvaret for lærerstreiken over på lokalpolitikerne. Det er lokalpolitikerne som har gitt mandat til KS å nedprioritere lærerne for sjette år på rad, sier hun. Er det virkelig slik? Står politikerne i kommunestyret i Harstad bak mandatet til KS i forhandlingene?

Når KS mener de har fått et klart mandat fra kommunene, kan dette diskuteres. I Troms og Finnmark var det kun 18 av 40 kommuner (inkludert fylkeskommunen) som ga innspill. Det er den helt klart laveste svarprosenten av alle regioner, sammen med Nordland. Under halvparten av kommunene i Nord-Norge har gitt innspill på debattheftet, og det i den regionen der man mangler flest lærere med godkjent lærerutdanning. Og hva har egentlig politikerne gitt tilbakemelding på?

Formannskapet i Harstad behandlet KS strategihefte i møte i formannskapet 18. januar. Saksfremlegget var skrevet av kommunedirektør Hugo T Hansen. Vedtaket ble som foreslått: Harstad formannskap slutter seg til de tilbakemeldinger til KS som fremgår av saksfremlegget.

I saksfremlegget fra kommunedirektøren er det noen helt klare premisser for formannskapets vurderinger. Utfordringsbildet som beskrives består utelukkende av den demografiske utfordringen flere eldre medfører. Det brukes relativt mye plass på å beskrive utfordringene med å få tak i helsepersonell. Saksfremlegget nevner ingenting om utfordringene med å rekruttere lærere, eller hvor mange undervisningstimer som gjennomføres av ansatte uten godkjent lærerutdanning i løpet av et skoleår i Harstad.

Videre i saksfremlegget pekes det på tariffsystemet. Der står det faktisk at «I de siste årene har gruppene med høyere utdanning blitt prioritert.» Det er i beste fall ei omskriving. Det går ikke fram av saksfremlegget at lærerne har hatt dårligere prosentvis lønnsutvikling enn andre i kommunal sektor de siste seks lønnsoppgjørene. Det nevnes heller ikke at det i 2020 kom en rapport – bestilt av partene – som viser at lærergruppene har hatt svakere lønnsvekst i perioden 2004–2019 enn andre kommunalt tilsatte tilsvarende 14 prosent. Dette er altså informasjon som politikerne sannsynligvis ikke hadde da de skulle fatte vedtak.

På spørsmål fra debattheftet om man skal gi alle en så god lønnsutvikling som mulig, eller om man skal prioritere noen grupper, foreslår saksfremlegget at alle skal få en så god lønnsutvikling som mulig hvis det ikke er «mulig å få til en prioritering av spesifikke stillingskoder innen de ulike utdanningsgruppene som kommunal sektor generelt har rekrutteringsutfordringer med å rekruttere å beholde.» Det fremgår ikke hvilke yrkesgrupper dette dreier seg om. Det går heller ikke fram av saksfremlegget hvor mange som jobber som lærer i Harstad og som ikke har godkjent lærerutdanning (1 av 5).

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, peker på at mandatet i forhandlingene er lokalpolitikeres ansvar. Er det en villet politikk fra dere i SV? Fra AP? Fra H? Fra V? Fra SP? Fra KrF? Fra MDG? Fra FrP? Fra R? Er det en villet politikk at lærerne skulle nedprioriteres i det sjette lønnsoppgjøret på rad?