Av: Marit Rustad

«Den som vil være med på leken, må også tåle steken» er et ordtak som Ytterhus, B.(2006)  brukte i sin forskning om inkludering av alle barn i den norske skole.

Det nye ressurssenteret på Seljestad skole ble åpnet i forrige uke. Et senter som skal ivareta spesialpedagogiske oppgaver for elever på ungdomsskoletrinnet. Samme uke kunne vi lese i HT at «Stangnes skole åpner for mellomtrinns elever», en pedagogikk som bygger på praktisk tilnærming til kunnskap.

Disse to begivenhetene får meg til å reflektere over hva er galt med vår enhetsskole når ikke alle kan være der? Den norske grunnskolen er den eneste arena hvor en møter mangfold og toleranse.

Opplæringsloven har som mål en inkluderende skole for alle på barnets egen nærskole, nært hjemmet og jevnaldrende i trygge miljø. Det såkalte ressurssenteret bygger på rapporten «Forsterket skole i Harstad».  Etter 3 års drift velger Harstad kommune å etablere ordningen. I flg HT (7. des.22 ) er det på tegnebrettet å etablere en slik ordning også for elever på barnetrinnet.

Utvidelsen av tilbudet ved Stangnes ungdomsskole til å omfatte elever ved mellomtrinnet begrunnes med følgende sitat: «De siste årene har stadig yngre elever fått utfordringer som fører til behov for alternativ læring» (HT 9.des. 22).

Rapporten «Forsterket skole i Harstad» viser til at flere foreldre ikke opplever sitt barns skoletilbud som tilfredsstillende, og derfor ønsker endring. Endring i forhold til tilpasset opplæring og inkludering sammen med jevnaldrende elever.  En endring som førte til etablering av et Ressurssenter.

UIT, Arktisk senter for velferds -og funksjonshemmingsforsknings høringsuttalelse viste forståelse for foreldrenes synspunkt, men stilte spørsmål ved om strukturendring var det rette svaret på et lite tilfredsstillende skoletilbud.

Å styrke inkluderingskompetansen er et svar. Et svar i tråd med Enhetsskolens og Opplæringslovens formål. Noe som er bra både for den enkelte og fellesskapet. Spesialpedagogisk støtte har som formål å føre til inkludering i klassen og ikke til segregerte tilbud der eleven opplever seg som utenfor skole -og klassemiljø.

Dessverre er det sånn at i følge rapporten Forsterket skole i Harstad er det mange elever med spesielle behov føler seg utenfor og annerledes i sin skolehverdag.

Men bør stille seg spørsmålet hvorfor er det sånn? Hvorfor lykkes vi ikke med inkludering av alle barn i Harstad skolen? Er det mangel på inkluderings kompetanse, er lærertettheten for lav? Eller hva er det? Den vanskelige inkluderingen bør analyseres for å finne svar på hva som hemmer og hva fremmer realiseringen av en skole for alle.

Personer med funksjonsnedsettelser av psykisk, fysisk og sosial art er svært forskjellige og identifiserer seg ikke nødvendigvis med sin funksjonsnedsettelse, men heller med jevnaldrende uten funksjonsnedsettelser. Her er det store variasjoner, noe som medfører opplæringstilbud må være tilpasset den enkelte.

Et ressurssenter tilsier at dette bygger på ressurser. Hvor skal disse hentes fra tro? Fra den skolen den enkelte elev kommer fra? Hva blir da igjen av kompetanse på nærskolen til de elever som ikke velger en forsterket skole? Er det de som blir taperne i kampen om ressursene? Foreldre ønsker det beste for sine barn og vil kunne oppleve at nærskolen er tappet for ressurser, og dermed at ressurssenteret bli eneste reelle skolevalget.

Dersom en forsterket skolemodell kan bidra til at elever med spesielle behov opplever større grad av sosialt samspill og bedre faglig læring på egne premisser, er det en viktig kunnskap som må legges til grunn for tilpasset opplæring.

En kunnskap som viser hva suksesskriteriene for dette er. En kunnskap som bør tas inn i nærskolen og gjennomføres der slik at ingen behøver å bli tatt ut av sin klasse. Vi kjenner til eksempler hvor elever med spesielle behov har hatt og har en skolehverdag hvor de har opplevd/opplever seg inkludert. Hva er suksesskriteriene her tro?

Når det gjelder det nye tilbudet for elever på mellomtrinnet på Sangnes ungdomsskole, med en mer praktisk tilnærming til kunnskap bør en også her stille spørsmål med hvorfor ikke nærskolen kan gi dette tilbud? Lærerplanen på ungdomstrinnet er ikke til hinder for dette.

Min refleksjon handler om at når skal elever med spesielle behov bli sosialisert inn i vårt samfunn om vi skiller dem fra allmennheten i skolealder?

Når og hvor skal unger/elever tilegne seg de sentrale verdiene i vårt samfunn; mangfold og toleranse, når vi tar noen ut av fellesskapet?

En skolehverdag, hvor sosialt samspill og faglig læring på egne premisser oppleves av alle, krever kunnskap. Kunnskap er ferskvare. Derfor oppfordres kommunen vår til å ta i mot tilbudet som ble gitt fra UIT, Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning om faglig støtte ved oppbygging av mer inkluderende læringsmiljø på våre skoler. Videre bistå med evaluering av ulike tiltak.