I 2020/2021 var det 136.900 aktive jegere, som tok livet av blant annet 52.800 hjort, 29.300 elg, 34.300 rådyr og 176.500 ryper. Med så mange jegere i aksjon blir det mye skadeskyting.

En artikkel i fagtidsskriftet «Hjorteviltet» omhandler skadeskyting og ettersøk. Den tar utgangspunkt i at alle som jakter mye før eller senere vil skadeskyte. En får et inntrykk av lidelsene når det rådes til å vente med ettersøk i 3 timer etter vomskudd, for å gi dyret tid til å legge seg i «sårleie». Det er mange timer å gå med istykkerrevne innvoller, før lidelsene forhåpentligvis blir avsluttet.

Man tenker på dyrene som ikke blir funnet, de som dør av bukhinnebetennelse, de som sulter i hjel etter å ha fått avskutt kjeven, eller som må leve videre med en knust eller avskutt fot. Man tenker på fuglene som dør av infeksjon i haglsårene og skadeskutte gjess som ikke klarer å følge med trekket. Det er lidelser hver dag, gjennom hele jakta.

Det er selvfølgelig ingen jegere som ønsker å skadeskyte. Likevel skjer det altfor ofte. Skudd kan sitte for løst, det skytes på dyr i bevegelse og på dyr i mørke. Det skytes mot fugleflokker, slik at haglene kan skade flere fugler enn de som felles. Utallige dyr skadeskytes, og mørketallene er store. Når uhellet er ute vil de fleste jegere gjøre et grundig ettersøk, men ikke alle. Til de som dropper ettersøket: Tenk dere i dyrenes sted, prøv å forestill dere smertene.

Den samme appellen må gå til Miljødirektoratet, som har dispensert fra kravet om godkjent ettersøkshund ved jakt på hjort, elg og rådyr i Hardangervidda villreinområde. Det er fortsatt pålagt å ettersøke, men hvor effektivt blir søket når jegeren skal gå på måfå og lete, uten sporhund?

Miljødirektoratet og Mattilsynet bryter dyrevelferdsloven i sin blinde kamp mot et smittestoff som knapt lar seg finne. Ett tilfelle av CWD på en villrein for to år siden har utløst en rekke uetiske tiltak. Utvidet jakttid i begge retninger er ett av dem. Vi kan bare håpe at jegerne har det etiske kompasset som myndighetene mangler.

I år har 73 kommuner søkt om og fått innvilget kvotefri jakt på hjortekalv. Jakta starter innenfor yngletida, når kalvene bare er 2–3 måneder gamle, mens seinfødte kalver er enda yngre. Bindingen mellom mor og avkom er sterk også blant dyrene. Det viser historier om elgkuer som legger seg på slakteplassen der kalvene er blitt skutt.

Det verste er likevel når mora skytes fra kalven. Det er en grunnleggende regel at det ikke skal skje, men det skjer likevel. Tidlig jaktstart øker faren for å skyte mora fra kalven, da små kalver lett blir hengende etter i en fluktsituasjon. Morløse kalver er gjerne de første som må gi tapt for vinteren. Forskere i USA observerte en morløs elgkalv som holdt seg i nærheten av morens levninger gjennom hele vinteren, til den døde av sult om våren.

Jakt skal etter naturmangfoldloven bare drives på arter som har et «høstingsverdig overskudd». Likevel jaktes det på rødlista arter som ærfugl, svartand, storskarv, hare og villrein, og på skogsfugl- og rypebestander i tilbakegang. Når det enkelte år meldes om oppsving i rypebestanden gir det ikke grunn til optimisme, da bestandene straks skytes ned igjen.

Jakt er et satsingsområde i samfunnet. Introjakt skal lokke flere til å være med på jakt, og det brukes millioner av statlige midler til å oppmuntre jaktinteressen hos barnehage- og skolebarn. Dette skjer samtidig med at naturen er på vikende front. Verdens dyrebestander er redusert med 68 prosent siden 1970. Mennesker og husdyr utgjør nå hele 95 prosent av pattedyrenes biomasse på jorda.

Naturen trenger ikke mer jakt, men mer vern. Vi trenger ikke de glorifiserende bildene av jegere som hoverer over døde dyr, men mer respekt for medskapningene som vi deler jorda og forhåpentligvis fremtiden med. Det haster med å snu det egennyttige synet på naturen og dyrene.