Skrevet av: Oberstløytnant Andreas Andersen, Seksjonssjef for sivilmilitært og flernasjonalt samarbeid i Hærstaben, fylkesrådsleder i Troms og Finnmark, Kristina Torbergsen, fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark, Agnete Masternes Hanssen, distriktssjef Troms Sivilforsvarsdistrikt, Jørgen Mauno Johansen.

Norge har et terskelforsvar i rammen av NATO-alliansen, og kan i så måte forvente å få støtte i en krise eller i krig. I dette stilles det likevel krav til oss. Både fordi ingenting kan predikeres, og fordi det forventes at vi også skal støtte andre alliansemedlemmer ved behov.

Sikkerhet er grunnleggende for enhver nasjons eksistensgrunnlag. Dersom en stat ikke er i stand til å ivareta sin egensikring, risikerer den å miste sin suverenitet ved en fiendtlig invasjon.

Om det ikke var incentiv til tiltak tidligere, så er avfolkingen av Troms og Finnmark i lys av den gjeldende sikkerhetssituasjon en utfordring som krever snarlige tiltak.

Forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen har begge malt et bilde av alvoret vi nå står i. Det fagmilitære rådet anbefaler styrking av Forsvaret, som skal løse sine oppgaver i rammen av totalforsvaret. For at Forsvaret skal fungere optimalt er opprettholdelse av sivile funksjoner og kapasiteter essensielt. For den viktigste investeringen i forsvarsevne og beredskap og samfunnssikkerhet er investering i sivilsamfunnet, i form av infrastruktur og tilrettelegging for nærings- og samfunnsutvikling.

En negativ trend i befolkningstall i Troms og Finnmark gjør dette samspillet mer utfordrende samtidig som fylket har stadig voksende strategisk betydning for Norge og NATO. For som utenriksminister Huitfeldt uttalte det på Kirkeneskonferansen 2023.

«Uten folk, ingen sikkerhet - uten sikkerhet, ingen folk.»

Verdiskapning gjennom forbedret infrastruktur er nøkkelen, og effekten vil bli stor. Men for å lykkes med dette, kreves det statlige investeringer, og da spesielt i transportinfrastrukturen i Troms og Finnmark, investeringer i samfunnet i Troms og Finnmark.

Ut fra et forsvars- og beredskapsperspektiv vil samspillet mellom militære og sivile kapasiteter i rammen av totalforsvaret ganske enkelt fungere bedre dersom infrastrukturen blir mer robust.

Det vil muliggjøre transport av sivile og militære ressurser på en effektiv måte, slik at etater unngår å binde opp ressurser unødvendig. Dersom infrastrukturen tillater det vil riktig kapasitet komme til rett sted til rett tid. Det vil med andre ord være gjenkjennbarhet i oppgavene den enkelte etat utfører, uavhengig av hvor i konfliktspekteret vi befinner oss.

Fra et fylkeskommunalt samfunnsutviklingsperspektiv vil utvikling av transportinfrastrukturen bidra til svært etterlengtet positiv tilrettelegging for nærings- og samfunnsutvikling helt nødvendig for å motvirke de negative utviklingstrekkene i regionen. Dette vil kunne binde sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner og avhjelpe de enorme rekrutteringsutfordringene næringslivet har i dag, gjøre distriktene mer attraktive og bidra til mer effektiv vareflyt, også hva angår kostnader og miljø. Og investeringen vil kunne bidra til å utløse ytterligere investeringer i både næringsliv som samfunnsliv. Men viktigst; det vil bidra til tro på ei positiv framtid i fylket blant de unge, for uten det, så vil en ikke lykkes.

Realisering av jernbane i Troms og Finnmark vil i dette være det enkeltstående tiltaket som vil gi størst nærings- og samfunnsutviklingseffekt i regionen.

Dette er ikke et regionalt prosjekt, for i lys av behovene for positiv utvikling i Toms og Finnmark, er dette i aller høyeste grad et nasjonalt prosjekt i landets strategisk viktigste region, i dag på stødig kurs i retning fraflytting. Det er rett og slett avgjørende å snarlig få på plass stimulerende tiltak som bidrar til positiv samfunnsutvikling i denne delen av Norge.

Har vi råd til dette da? - Dette er ei investering i framtida, og Norge har rett og slett ikke råd til å la være.

Forsyningssikkerhet i fred, krise og krig. Nord-Norge er i dag avhengig av import av varer fra andre regioner. Redundans i transportalternativer vil gi sikrere forsyningslinjer til hele regionen, i alle faser. I et tiltenkt scenario der Norge blir forsterket av NATO, vil logistikklinjer kunne bli avgjørende. I fagmilitært råd fastslås

«For å øke kapasiteten til å forflytte tungt materiell, bør Forsvaret fornye og øke evnen til tungtransport i Hæren. Videre bor det anskaffes ny kapasitet for transport av egne og allierte styrker på jernbane. Med NATOs utvidelse i nord bør denne ressursen ses i en nordisk ramme.»

Også på Forsvarskonferansen i Tromsø tidligere denne måneden uttalte Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen at

«All militær logistikk på land over 20 mil er jernbane!»

Når vi vet hvilke avstander vi har i nord, der bare avstanden fra Narvik til Tromsø som kjent utgjør 25 mil, så sier det seg selv at realisering er en nødvendighet.

Samfunnsøkonomiske kalkyler og beredskap er to forskjellige ting. Sikkerhet gjennom positiv utvikling og verdiskapning er en forutsetning for et velfungerende totalforsvar i Troms og Finnmark. Kraftig forbedret infrastruktur inkludert jernbane må derfor være en nasjonal prioritet, og vi har ingen tid å miste.