Av: Frank Einar Hansen, Harstad.

For første gang i mitt snart 70-årige liv har jeg i en debattsituasjon blitt beskyldt for å bruke en diskusjons- og propagandateknikk – hvis hensikt er å diskreditere en motstanders påstand. Denne teknikken skal visstnok kalles for «whataboutism»

Slik kan altså Leif Lysvik, lederen i Harstad Arbeiderparti og medlem i Harstad kommunestyre diagnostisere en motdebattant – altså meg.

Jeg skal ha diskreditert Rødts Stine Jensine Nordnes. (Jeg beklager at jeg brukte feil etternavn på henne i mitt innlegg).

I innlegget prøver jeg å fortelle hvor stor respekt jeg har for Stine Jensine, selv om jeg er uenig i hennes forslag. Hvis min omtale av henne er å sette henne i et dårlig lys, så var det ikke min hensikt, og jeg kan ikke se at innlegget gjorde det. Man setter ikke en person en har stor respekt for i dårlig lys!

Nordnes ville ha en reaksjon fra ordføreren fordi hun reagerer på konflikten i Midtøsten. Når jeg blir kjent med det, så skriver jeg at kommunestyret i Harstad ikke bør drive utenrikspolitikk. Så nevner jeg en del eksempler på konflikter i andre land – som etter mitt skjønn også kvalifiserer til eventuell boikott – hvis det skulle bli et vedtak i kommunestyret. Men ordføreren setter en stopper for videre oppfølging i saken. Det synes jeg er en klok beslutning fra en dyktig ordfører.

Men det som forundrer meg – og faktisk sårer meg litt – er at Leif Lysvik tillegger meg motiver som aldri var i min tanke. Jeg har i all min «debatt-iver» aktivt søkt å ikke være manipulerende eller trekke motdebattanters motiver i tvil. Jeg håper at jeg har lykkes – selv om saklig uenighet har vært til stede. Det handler om respekt for både mennesket og ytringsfriheten.

At Lysvik innledningsvis åpner sitt innlegg med å omtale meg som den «ivrige skribenten» er vel ikke ment som noen hedersbevisning, men et forsøk på litt ironi – eller en slags hersketeknikk light? I sommer inviterte Lysvik meg til å ble medlem i Arbeiderpartiet, og jeg forstod at han hadde registrert noen av mine leserinnlegg. Jeg takket nei til medlemsskap, og det var kanskje lurt. For ivrige skribenter med «whataboutism-evner» har sikkert ikke plass i Ap-flokken.

Skal du, Leif Lysvik, få respekt som leder av Harstad Arbeiderparti, vil jeg anbefale at du ikke tillegger meningsmotstandere meninger – og teknikker de ikke har.Du bør heller ikke lese inn i innleggene noe som ikke står der. Først da kan en ha en sunn og god debatt.

Konflikten i Midtøsten er helt forferdelig, og i likhet med deg ønsker jeg gode løsninger, og for å få det til er jeg fortsatt av den oppfatning at det hører hjemme hos vår regjering og vårt utenriksdepartement. Å ha fokus på denne konflikten er viktig – men det er også de jeg nevnte-

Til slutt, Leif! Hilser deg med deg gamle ordspråket «Gode ord er bedre enn gull.